Birgitte leder Femundløpet

Ekteparet Birgitte Næss Wærner og Thomas Wærner deler det meste – også lidenskapen for hundekjøring.

For noen år siden gikk de over fra sprint til langdistansekjøring, og nå bytter de på å kjøre det beste spannet.

– Du ser jo ulempene. I år må jeg være handler og får ikke kjøre selv, sier Thomas Wærner og ler.

• Resultater F600
• Alt om Femundløpet
• Folkefest ved midnatt

– Den raske starten kan straffe seg

Det er Birgitte som kjører for parets første langdistansetriumf under Femundløpet. Hun kom først til Tufsingdalen etter en forrykende førsteetappe, og da hun kom til Søvollen ledet hun fortsatt.

– På den første etappen løp hundene egentlig for fort, men jeg ville ikke stå og bremse dem heller. Det er klart at det kan straffe seg senere, men vi får se, sier hun etter ankomst Søvollen.

Næss Wærner sier det uansett dreier seg om å balansere på en knivsegg i langdistanseløp og at hun bare må prøve.

– Det gikk jevnere fra Drevsjø og opp hit, men foreløpig handler det bare om posisjonering. Det er langt igjen, sier hun.

«That Alaska feeling»

Dersom det ikke skulle gå ekteparets veg under Femundløpet har de en ny sjanse senere i år. Thomas Werner stiller til start i Finnmarksløpet, da med Birgitte som handler. De har også drømmer om å delta i Iditarod, verdens lengste hundeløp neste år.

– Vi har vært der tidligere og deltatt i sprintløp, men livet har jo blitt litt mer komplisert siden da. Det er ikke bare å reise av gårde og tenke «det går sikkert bra» når man har to barn. Men det er noe med «that Alaska feeling». Har du vært der, vil du tilbake, sier Wærner.

Men han tror ikke de behøver å vente så lenge på sin første langdistanseseier.

– Birgitte har en god sjanse nå. Spannet hun kjører kom på tredjeplass i Finnmarksløpet i fjor, så vi har ikke noen dårligere sjanse enn noen andre, sier han.