– Etter at det nye rovdyrforliket ble vedtatt har vi stort sett fått tillatelse til skadefelling på dagen, sier Ulf Skårholen.
Han er leder i Løten og Vang beitelag og tapet av sau på sommerbeite i beitelagets område ligger på omtrent det samme som i fjor, men det er en vesentlig forskjell. I år har de hatt en omtrent stående fellingstillatelse på bjørn.
– Det går mye enklere nå enn det har gjort før. Det har hendt vi må ta noen praterunder, men det har gått bra for vår del, sier Skårholen.
Tar lokalbefolkningen mer på alvor
Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum er godt fornøyd når han ser resultatet av våren rovdyrforlik.
– Hovedpoenget var å få ned antall hannbjørner og å vise at vi tar lokalbefolkningen på alvor, sier han.
Til nå i år er det felt tolv bjørner her til lands, fem av dem i Hedmark. På samme tida i fjor var det skutt én i hele landet.
– Målet til Stortinget var å dempe konflikten og dette viser at stortingsvedtakene har gjennomslagskraft, sier Slagsvold Vedum.
(Saken fortsetter under bildet)
– Dette er det vi har fryktet
Men miljøvernerne er bekymret. De mener at rovviltforliket truer den norske bjørnestammen.
– Den situasjonen vi har nå er akkurat den vi frykta da forliket ble vedtatt, sier fagrådgiver i Naturvernforbundet, Lene Liebe.
Og tallene snakker klart. Med tolv færre bjørn, vil det påvirke bestandsmålet på 13 årlige ynglinger.
– Hovedpoenget nå er som sagt å ta ut flere hannbjørner og skape ro. Hvis vi lykkes med det får vi heller bruke litt lengre tid på å oppnå bestandsmålet, sier Slagsvold Vedum.
I beiteområdet i Løten jaktes det fortsatt på en bjørn. Dersom den blir skutt er kvota nådd og bonden setter sin lit til at myndighetene gir fellingstillatelse utover skadefellingskvota dersom det blir flere bjørneangrep.