Hopp til innhold

Tredje eldste skip i verden

Af Chapman er 120 år og fortsatt ettertraktet og beundret – med en fortid i Norge.

Dunboyne
Foto: Trygve Gundersens bok ”Barske menn og hvite seil”

Hun er lekker. Hun er ettertraktet. Hun bærer sin alder med stil. Og hun har vært norsk.

Fullriggeren ”af Chapman” er en velkjent profil for alle Stockholmere og for de mange turistene som kommer til den svenske hovedstaden.

Gjennom mange år har dette fartøyet vært et hjem for tusenvis av vandrere. I år feirer hun 120 år, fullt nyrestaurert. I viktige år av sitt liv på sjøen hadde hun sin tilhørighet i Porsgrunn, der hun var en stolthet i rederen Leif Gundersens flåte.

I dag er hun den tredje eldste skute i verden som har seilt i ”world-wide-trade”, som handelsskip på verdenshavene.

Mannskapet på ”Dunboyne” av Porsgrund, 1908

Mannskapet på ”Dunboyne” av Porsgrund, 1908.

Foto: Gundersens bok ”Barske menn og hvite seil”

Fikk navnet "Dunboyne"

Eventyret begynte i en liten sjøfartsby ved irskesjøen som het Whitehaven. I en dårlig tid for skipsfartsnæringen tok verftet sjansen på å bygge en skute på rundt 1500 tonn uten å ha noen kjøper. Skipet var ferdig i 1888. Et rederi i Dublin kjøpte skuta og gav den navnet ”Dunboyne”. Den seilte i fart mellom USA, Europa, Asia og Australia.

I 1908 ble ”Dunboyne” kjøpt opp av Leif Gundersen i Porsgrunn, som en tid var Nordens største seilskutereder.

Sju år senere ble skuten solgt til Emil Knutsen i Lillesand, som kort tid etter solgte den til et rederi i Gøteborg. Der ble hun omdøpt til ”G D Kennedy” og ble rederiets skoleskip.

Ble vandrerhjem

I 1923 ble skipet solgt videre til Kungliga Marinforvaltningen og omdøpt til ”af Chapman.” Navnet var hentet fra en berømt skipsbygger og viseadmiral i den svenske marinen. I 1934 ble skuta tett ut av tjeneste, men ble liggende ved marineverftet i Karlskrona. Tre år senere ble hun buksert til marinestasjonen ved Skeppsholmen i Stockholm og brukt som logi for marinegaster. Det stoppet ikke

Dunboyne” losser kull i amerikansk havn.

Dunboyne” losser kull i amerikansk havn.

Foto: Trygve Gundersens bok ”Barske menn og hvite seil”

med det.

Andre tok vare på den vakre skuta, og da ble hun vandrerhjem, slik hun har vært det siden. Omkring 42 000 overnattinger hvert år sier litt om begeistringen. Alderen har tæret og i 2006 ble det bestemt at ”af Chapman” skulle gjennomgå en omfattende oppussing. Nå er hun tilbake og tar på nytt imot vandrere fra over hundre nasjoner årlig.

Tatt hånd om av nordmenn

Men, - i viktige perioder av sitt liv var det nordmenn, og da først og fremst Leif Gundersens rederi i Porsgrunn som hadde hånd om denne stoltheten som seilte jorden rundt.

I rederiets register het det Dunboyne, jern, fullrigger, 1888, 1493 tonn, i rederiets eie 1908-1915, bygd ved Whitehaven New Shipbuilding Co, England.

I Trygve Gundersens bok ”Barske menn og hvite seil”( Norgesforlaget 2006) har historien om ”Dunboyne”, som ble til ”af Chapman”, og som fortsatt lever, en viktig plass.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger