Hopp til innhold
Glade griser
Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Bønder og landbrukspolitikk

Oppsummert

Jordbruket sysselsetter 45.000 årsverk i Norge i 2015. Av hele landarealet er knapt 3 % jordbruksareal.

  • Bredt flertall for årets jordbruksoppgjør

    Et bredt flertall på Stortinget slutter opp om det fremforhandlede jordbruksoppgjøret.

    Det er klart etter at næringskomiteen i dag avsluttet sin behandling av saken.

    Arbeiderpartiet har fått med seg Senterpartiet, SV, Venstre, Rødt og MDG.

    Saksordfører Solveig Vitanza fra Ap sier oppgjøret innebærer at det mye omtalte inntektsgapet mellom bønder og andre grupper kan bli tettet allerede i år.

    en person som snakker med en annen mann

    Enighet i jordbruksoppgjøret – bøndene får 1,1 milliarder kroner

    Det er enighet mellom staten og Norges Bondelag i årets jordbruksoppgjør. Avtalen er på 1,1 milliard kroner, rundt 300 millioner mer enn tilbudet staten først la på bordet.

  • Riksrevisjonen: Jordbruket langt frå å nå klimamåla sine

    Riksrevisjonen har evaluert intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket, og konkluderer med at målet ikkje er innanfor rekkevidd.

    – Ingenting tyder på at det er mogleg for jordbruket å få til store utsleppskutt innan 2030, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

    Han karakteriserer avtalen som «urealistisk» og prega av «uklare ansvarsforhold». I klimameldinga varslar regjeringa ei mogleg reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonane.

    – Då må partane sette meir realistiske mål og ta reelle vegval, slik at Landbruks- og matdepartementet faktisk kan styre etter dei, seier Schjøtt-Pedersen.

    Ei ku ser rett inn i kamera.

    Regjeringa innrømmer at dei bomma på «magisk» kurap-tiltak

    Regjeringa la politisk prestisje i miljøvennleg kurap. No skriv dei ned gevinsten.

  • Skuffa bondelagsleiar i Vestland

    – Staten sitt tilbod i jordbruksforhandlingane legg opp til at bøndene skal få lågare inntektsvekst enn andre grupper. Eg er skuffa, seier leiar Jan Erik Fløtre i Vestland Bondelag.

    Tilbodet er på 805 millionar kroner, medan kravet frå jordbruksorganisasjonane var på to milliardar kroner. Det hadde i følge bondelaget auka inntekta i snitt per bonde med 27 500 kroner.

    – Eg forstår ikkje at staten ikkje vil vere med på å utjamne skilnadane i landbruket, skriv Fløtre.

    I tillegg meiner han at tilbodet svekkar matberedskapen i staden for å auke norsk sjølvforsyning.

    – Det er vanskeleg å ta innover seg, spesielt sidan vi står i den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig, meiner han.

    Fløtre innstilt som ny leiar i Vestland bondelag.
    Foto: Privat / Privat
  • Fettprosenten i norsk kjøtt går ned

    Endringer i husdyrproduksjon gjør at kjøttet forandrer seg og får lavere fettinnhold enn før. De siste årene har kjøttet blitt stadig magrere, ifølge bransjen.

    Dette har også bransjen jobbet for, skriver Nationen.
    Kostholdsundersøkelser blant voksne i Norge viser at rundt 20 prosent av fettet i kostholdet vårt kommer fra kjøtt og kjøttprodukter.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no