Landbruk

Kan levere to prosent over mjølkvota 

Landbruks- og matdepartementet har sett forholdstalet for kumjølk til 1,02 for 2024.

Forholdstalet blir brukt for å tilpasse mjølkeproduksjonen til behovet i marknaden.

– Marknadsbehovet gjer at kumjølkprodusentane igjen kan få moglegheit til å levere to prosent over kvota si. Det er bra. Dette kan bidra til auka lønsemd i produksjonen. Mjølkeproduksjonen er svært viktig for at vi skal ha eit landbruk over heile landet, seier Landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Enke får trolig pelsdyrerstatning likevel

Landbruksdepartementet snur i en sak hvor en enke fikk avvist søknad om kompensasjon etter avvikling av pelsdyrgården.

Etter avviklingen av pelsdyrnæringen i 2019, skulle bøndene som ble tvunget til å avvikle driften få mulighet til å søke om full erstatning.

Et ektepar som drev pelsdyrfarm i Sirevåg i Hå kommune i Rogaland var noen av de som måtte se seg nødt til å legge ned drifta. Mannen gikk brått bort i 2020, og kona fikk avslag fra Landbruksdirektoratet på erstatning.

Argumentet da var at det var han som hadde rett på kompensasjon, og ikke henne.

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) opphevet mandag avslaget.

Hun er nå regna som pelsdyroppdretter, og er nå i posisjon til å få erstatning, forteller Pollestad.

– Det er rimelig at hun får erstatning. Det ville ikke blitt forstått om avslaget hadde blitt stående, verken av henne eller av noen andre.

Han går ikke inn på nøyaktig beløp hun har krav på erstatning til, men sier det sannsynligvis er snakk om over 10 millioner kroner.

– Dette vet jeg vil bety mye for henne og for de som har engasjert seg, som har tatt opp saken med meg og andre, sier Pollestad.

Så langt er det blitt utbetalt 1,3 milliarder totalt til pelsdyrbønder som har måttet avvikle driften.

– Men det er fortsatt veldig mange som venter på erstatningsoppgjøret etter forbudet som ble innført under forrige regjering.

Forslag om plantevernmidler nedstemt

EU-parlamentet har avvist et forslag om å halvere bruken av kjemiske plantevernmidler innen 2030.

Miljøkomiteen i parlamentet la i forrige måned fram en anbefaling om å redusere bruken av plantevernmidler til det halve innen utgangen av dette tiåret. I tillegg foreslo komiteen en totalforbud i «sårbare områder» som parker.

Men under onsdagens avstemning i Strasbourg sa et flertall nei til forslaget.

Parlamentet legger dermed hindringer i veien for arbeidet med å etablere et mer miljøvennlig landbruk, skriver AFP.

(NTB)

Ny ordning for landbruksplast

Felleskjøpet har inngått samarbeid med returselskapet Norsirk for å utvikle nye rutinar som gjer det enklare for den norske bonden å samle inn og levere landbruksplast.

– Vi vil bidra til at endå meir landbruksplast blir send til gjenvinning. I dag blir cirka samla inn 85% av landbruksplasten vi set på marknaden. Vi har ambisjonar om å samle inn alt i samarbeid med innsamlarar og i eigen regi, seier prosjektleiar Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri.

Mindre høstpløying i Viken

Stadig flere bønder i Viken lar være å pløye jordene om høsten. Det gir mindre forurensende avrenning til vann og vassdrag.

– Årsaken er strengere miljøkrav til bøndene, sier seksjonssjef ved landbruksavdelingen, Otto Galleberg.

I vinter kommer 75 prosent av jordene til å ligge i stubb. Det betyr en økning på omkring 300.000 dekar fra i fjor, ifølge tall fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Det gir en umiddelbar positiv virkning, sier Galleberg.

Å ikke pløye om høsten regnes for å være det viktigste vannmiljøtiltaket i landbruket.