Hopp til innhold

Tyggis kan være verre enn hullete jeans

På jakten etter drømmejobben har vi samlet deg noen enkle råd.

Google

Hvor ofte googler du deg selv?

Foto: PHILIPPE HUGUEN / Afp

Sommerferien nærmer seg med stormskritt og søket etter sommerjobb begynner. Med vårens heftige eksamenstid begynner også andre å tenke på det neste steget. Hvor skal man søke etter jobb etter endt studie? Og viktigst av alt, hvordan skal man kapre drømmejobben?

Marius Tzatchev

Salgssjef/rådgiver for Adecco i Tromsø, Marius Tzatchev

Foto: Privat

I jobbsøkerprosessen er det mange viktige spørsmål å ta stilling til. Salgssjef og rådgiver for Adecco i Tromsø, Marius Tzatchev, har gitt oss råd du kan følge.

> Les flere NuFal saker her

Forbered deg

I forkant av jobbsøkerprosessen så handler det mye om å forberede seg. Med en god cv er du godt i gang.

– Sett opp en CV som er oversiktlig og lett å lese og forstå. Sett den gjerne kronologisk, slik at den nyeste er først og skriv litt om hvor lenge du har jobbet der og hvilken rolle du hadde. Som regel klarer man å begrense CV-en til 1-2 sider, sier Tzatchev.

CV

Illustrasjonsbilde

Foto: Colourbox

Det neste steget er å lese jobbutlysningen nøye.

– Se etter hva firmaet ser etter og hvilke ønsker de har til jobben du søker på.

– Deretter skriver du en søknad som er tilpasset jobben, hvor du forteller hvorfor du søker på stillingen, hva du kan bidra med og fortell kort om deg selv.

En god CV og jobbsøknad kan sikre deg et intervju. Er du nervøs for intervjuet kan det være lurt å øve på spørsmål som vanligvis blir stilt på et jobbintervju med en venn eller et familiemedlem.

– Hvem er du som person? Hva har du gjort i livet? Hvorfor har du valgt utdannelsen du har valgt? Fortell om dine tidligere jobber. Hvordan trivdes du der? Hva bidro du med? Fremhev dine positive og mindre positive egenskaper.

Oppdater søknaden

På leting etter jobb kan det hende man skriver en masseprodusert jobbsøknad som er lett å redigere og tilpasse nye søknader. Det er enkelt og fort gjort, men det kan ha sine baksider.

– Den vanligste tabben er at folk klipper og limer gamle søknader og glemmer å endre på det gamle firmanavnet.

– Det er den enkleste feilen mange gjør, men jeg har også opplevd at enkelte glemmer å sette opp telefonnummer eller mail. Da er det vanskelig å bli innkalt til intervju, ler Tzatchev.

Spytt ut tyggisen

Også når det gjelder førsteinntrykk kan det være en fordel å forberede seg.

– Google firmaet! Det kan også være positivt å gå forbi eller stikke innom firmaet. Se hvordan de ansatte kler på seg, og still opp til intervjuet med lignende klær, forklarer Marius Tzatchev.

Selv om det er en fordel med lignende klesstil, så holder det med rene klær og at man er velstelt.

– Men ikke hullete jeans!

(Artikkelen fortsetter under filmen)

Antrekket er en viktig del av førsteinntrykket. Hvilke klær ville du tatt på til jobbintervju?

Antrekket er med på å skape et godt førsteinntrykket. Se hvordan Samira Gjørstad og Per Christian Lokland ville kledd seg til et jobbintervju.

Å skape et godt førsteinntrykk er viktig, men hvordan du kler deg er ikke det viktigste.

– Spytt ut snusen, tyggisen og gjøm jakka dersom du nettopp har tatt deg en røyk.

– Hold øyekontakt, ha et godt håndtrykk og smil! Gjør du det så er det som regel en god start, forteller Tzatchev.

Per Christian Lokland

Per Christian Lokland viser frem et antrekk han ville valgt til jobbintervju.

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

Førsteinntrykks feller

– Hva er det verste en jobbsøker kan gjøre?

– Å være veldig uforberedt! At man ikke har kontrollert når intervjuet skal være, hvor man skal møtes og ender opp med å ta feil buss og møter opp senere enn avtalt.

– Har man tatt feil buss kommer man kanskje springende inn med snus og tyggis i munnen og er kanskje gjennomvåt av svette klær. Husker man ikke hvem man skal spørre etter når man kommer, da har mangåttd i en god del førsteinntrykks feller som man må jobbe hardt for å redde inn.

Han fortsetter.

– Det verste man kan gjøre er å ikke ha de mest grunnleggende tingene på plass, forklarer Marius Tzatchev.

By på deg selv

Mye av jobbsøkerprosessen handler om å by på seg selv. Du må fortelle hva du kan, hvem du er og hva du vil.

– Man må være flink til å trekke frem det man kan bidra med. For mange kan det innebære at man skryter av seg selv, men så lenge argumentene er gode om hvorfor man skryter av seg selv, så tenker jeg at det er en ærlig sak, forteller Tzatchev.

– Er du flink til å skryte av deg selv?

Ung mann som klør seg i hodet

Illustrasjonsbilde

Foto: Colourbox.com

– Når jeg må, ler han.

– Skriver man en oppgave på universitetet, så har man lært at om man kommer med en påstand så kreves det referanser og henvisning til en bok. På samme måte kan man sammenligne jobbintervju.

Tzatchev forklarer nærmere.

– Kommer man med en påstand om at man er flink til det ene og det andre, er det en fordel å begrunne det og gi gode eksempler på det. Da gir du et veldig troverdig bilde av deg selv.

Som ansatt i rekrutteringsfirma er han godt kjent med sjekk av referanser og forklarer en uønsket situasjon som gir ekstra hodebry til arbeidsgiver.

– Trekker du frem egenskaper som dine referanser ikke har sett, så er det kanskje bare du selv som synes at det er dine positive sider, mens ingen andre i verden har oppdaget de.

Google deg selv

Sosiale medier spiller stadig større rolle i jobbsøkerprosessen.

– Profesjonelle nettverk som «LinkedIn» er et sosialt medium som også vi bruker i rekrutteringsprosessen. Både i forhold til annonsering og i søk av aktuelle kandidater.

> Sara fikk jobb gjennom Twitter (ekstern lenke)

Å oppdatere CV-en din på sosiale medier kan gi deg fordeler, men det kan være lurt å «google» deg selv.

Fest

Illustrasjonsbilde

Foto: colourbox.com / colourbox.com

– Både vi og andre «googler» våre kandidater, så det kan være lurt å tenke over hvilke bilder man legger ut på nett, sier Tzatchev.

– Elleville partybilder med vodkaflasken er kanskje ikke så lurt. Man må kunne stå for det som ligger tilgjengelig på internett.

Gjør ditt beste

I søket etter drømmejobben er det lett å tenke hvilke jobber man ikke ønsker, men det kan være en fordel å ta de jobbene også.

– All jobberfaring er god erfaring. Mange tenker at «Uff, den jobben kan jeg ikke ta. Den er ikke relevant til drømmejobben min.» Men har du en innstilling som sier at «enhver jobb jeg tar så skal jeg gjøre mitt beste», så vil også andre oppdage innstillingen.

– Jo flere referanser som sier at du kommer på jobb med god innstilling og virkelig står på, jo lettere er det skille seg ut og kapre drømmejobben, avslutter Marius Tzatchev.