Brekke: – Ikke stolt av kvinneandelen i Telenor-toppen

– Når begynner en konsernsjef å vurdere om han er rett mann for jobben?

Vi sitter i kantina på Telenors hovedkvarter på Fornebu. To journalister, én kameramann og to stykker fra Telenors informasjonsavdeling står bak kamera. Foran sitter konsernsjef Sigve Brekke alene på en stol.

Og vi stiller det spørsmålet alle som har fulgt Telenor det siste halve året spør seg.

Mer om det siden.

Slag på slag mot Telenor

Det er en overdrivelse å påstå at Telenor henger i tauene, men telegiganten har fått juling det siste halve året.

Mye juling.

Vimpelcom, Brekkes CV-friheter og en kvinneandel på lederplan det er både 20 og 30 år siden var normalen i norsk næringsliv.

Bare de tre siste sakene har generert rundt 500 saker i norske papiraviser de siste månedene. Hvor mange nettartikler som er skrevet er umulig å si.

Det som er sikkert er at hver eneste sak har vært et stort eller lite slag mot Telenors omdømme. Det er Brekke smertelig klar over.

– Vi har fått en ripe i lakken. Når folk stiller spørsmål ved tilliten til Telenor blir jeg lei meg, for det er ikke det Telenor jeg kjenner. Den ripen vi har fått må vi gjøre noe med. Vi skal bevise at vi er et selskap som er tuftet på norske verdier og helt klare verdistandpunkter for hvordan vi skal oppføre oss.

Telenors mørke kvinnehistorie

Da Brekke ble utnevnt til konsernsjef i Telenor 12 mai i år ble han jublet frem som en superhelt på torget utenfor hovedkvarteret på Fornebu.

Dagen etter twitret Elisabeth Grieg følgende:

«At Svein Aaser (tidligere styreleder, journ.anm) ikke ønsker en kv konsernsjef i Telenor er ingen bombe, men resten av styre? Ingen mangel på kvalifiserte kandidater! Makan!!»

Og bråket var i gang.

Å si at Telenor har åpenbare mangler når det gjelder kvinner i ledelsen er nemlig en underdrivelse. I følge Brekke selv er mer enn 160 av Telenors 200 øverste ledere menn. Og da styret skulle velge ny konsernsjef ble altså også det en mann til tross for massivt politisk press.

Da Brekke skulle utpeke konsernledelsen på 21 personer valgte han 18 menn og tre kvinner.

– Da jeg ble konsernsjef valgte jeg å ta bort et lag med regionssjefer og flyttet selskapssjefene opp i konsernledelsen. Samtidig rekrutterte jeg to nye kvinner. I denne prosessen ble det tydelig at vi stort sett har menn på dette nivået.

– Og nå sitter du med tre kvinner og 18 menn. Er du fornøyd?

– Nei, jeg er ikke fornøyd med kvinnerepresentasjonen i konsernledelsen eller i de ledende organer i Telenor.

– Betyr det at du kommer til å bytte ut noen i dagens posisjoner for å få inn flere kvinner?

– Dette er posisjoner med stadig rotasjon, og jeg kommer til å være spesielt opptatt av å rekruttere kvinner når det roteres, sier Brekke.

Planen er å ha et program der alle som sitter i konsernledelsen skal dyrke frem en gruppe kandidater som skal være aktuelle kandidater når de selv skal skiftes ut.

Blant disse skal minst 40 prosent være kvinner.

Mislyktes som Asia-sjef

Brekke sier man er godt i gang med å nå målene i både Norge og Europa. Han peker på virksomhetene i Asia som problembarna når det gjelder kvinneandel.

Det er ikke hele bildet.

Da Brekke ble utpekt til konsernsjef var utenlandserfaring og kjennskap til Telenor soleklare krav. Gjennomgangen av selskapets utenlandssjefer viste 54 menn og én kvinne.

– Kvinneandelen er i første rekke et problem i våre asiatiske virksomheter. Der tar det tid ikke bare å få rekruttert kvinner til oss, men også til å gå de forskjellige gradene.

Det kunne Brekke imidlertid ha gjort noe med før han ble konsernsjef.

– Du kom jo fra stillingen som sjef i Asia, men klarte ikke å få frem flere kvinnelige utenlandssjefer. Hvorfor ikke?

– Nei, det...

Det blir en pause før Brekke trekker pusten.

– Jeg har ikke annet å si til det spørsmålet enn at vi jobbet med det også på det tidspunktet.

– Hva gjorde du den gangen i Asia for å få opp kvinneandelen blant lederne?

– Vi har vært fokusert på kvinnelig rekruttering lenge.

– Hvordan?

– Ved å «spotte» kvinnelige talenter, ved å forsøke å finne kvinnelige kandidater til lederfunksjoner og gjennom å trene kvinner til ledelse gjennom «mentoring». Det er ikke nok og jeg ønsker å øke innsatsen. Der ligger det forventninger både fra politiske myndigheter og Norge generelt. Det er min oppgave å levere, og jeg stikker hodet frem og sier at dette definitivt kommer til å bli prioritert.

– Er det en garanti fra deg?

– Det kommer til å bli en prioritet. Jeg er ikke stolt av antall kvinner i Telenors ledelse, snarere tvert imot. Jeg ser at dette er noe vi må gjøre noe med, sier Brekke.

Telenor-sjefen lover disse kvinnetiltakene:

• 25 prosent av de 200 øverste lederne i Telenor skal være kvinner innen utgangen av 2016. Dette skal siden opp til 30 og så 40 prosent som langsiktige mål.
• Alle administrerende direktør-stillinger i hele Telenors portefølje skal ha en plan som sørger for at både kvinner og menn er med i gruppen som vurderes før ansettelse. Planen skal blant annet sørge for kompetansebygging.
• Minst 6 måneders svangerskapspermisjon for alle kvinner i alle Telenors virksomheter i hele verden.
• Opprettelse av kvinnenettverk.
• Kursing på alle ledernivåer.

Brekke om kampanje-påstander og «Gutteklubben Grei»

I tillegg til debatten om kvinneandel, utløste ansettelsen av Brekke påstander om at det fantes en gutteklubb i Telenor som sørget for posisjoner og fordeler for hverandre.

Etterhvert hardnet kritikken mot Telenor, Brekke og tidligere styreleder Svein Aaser til. Til slutt skrev Aaser en kronikk i Dagens Næringsliv der han tilbakeviste noen av påstandene rundt ansettelsen av Brekke.

Han skrev også at han mener Telenor er utsatt for en såkalt drittpakke.

I kronikken skrev han blant annet:

«I disse dager brukes mediene til en debatt om Telenor preget av personlige og politiske agendaer der hensynet til selskapet, dets ansatte, dets kunder og dets eiere er underordnet. Noen har ført slike kampanjer i lang tid.»

– Hvor utbredt er «Guttekluben Grei» i Telenor?

– Jeg kjenner meg ikke igjen som en del av en slik klubb. Jeg mener Telenor er et selskap som begynner å få god representasjon fra både forskjellige kulturer, nasjonaliteter og erfaringer. Men vi ligger litt etter når det gjelder kvinneandel i forhold til mangfold.

– Deler du Aasers påstand om at Telenor er utsatt for en kampanje?

– Telenor er et stort selskap som må tåle medienes søkelys. Jeg har ikke noe forhold til at vi skal være utsatt for noen kampanje. Dette er en del av vår virksomhet.

– Så du er uenig i fremstillingen til Aaser?

– Jeg vil ikke engang gå inn på de spørsmålene. Min oppgave er å håndtere den situasjonen vi er i nå.

– Har du personlig noen uvenner i Telenor-systemet som du vet om?

– Jeg kjenner ingen uvenner i Telenor. Tvert imot.

– Føler du at noen forsøker å svekke deg?

– Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg er konsernsjef i et stort selskap som har en hel del problemstillinger. De problemstillingene er omtalt i media, og de skal vi svare på samtidig som vi drar Telenor videre.

– Men er det en kampanje mot deg?

– Jeg vil ikke bruke noe uttrykk på det, men det er noen saker som kommer frem der man stiller spørsmål ved Telenors virksomhet. Det er saker der det er helt naturlig at det blir stilt spørsmål. Jeg holder meg til det, forsøker å adressere det og komme oss videre.

– Så du avviser det ikke?

– Jeg vil ikke engang gå inn i problemstillingen.

– Hvorfor ikke?

– Jeg synes ikke det er en interessant spørsmålsstilling. Jeg er mer opptatt av å løse de sakene vi står oppe i, sier Brekke.

CV-bråk og egen fremtid

Det ble også bråk da bladet Kapital avdekket påstått juks i CV'en til Brekke.

I årsrapporter fra Asia ble han tillagt økonomiutdannelse han ikke har, og det viste seg at CV'en inneholdt feil og unøyaktigheter også rundt andre forhold.

– Ville du hatt tillit til en medarbeider som hadde gjort det samme som deg med CV'en sin?

– Det er ikke noe rundt CV'en som er feil når det gjelder hvordan jeg kom inn på Harvard eller masterutdannelsen. Det er heller ikke stilt spørsmål ved da jeg begynte å jobbe i Telenor første gang eller da jeg var i prosessen i forkant at jeg ble konsernsjef i Telenor. Jeg innrømmer at jeg gjorde feil når det gjaldt den første kontakten jeg hadde om et mulig forskningsopphold på Harvard. Jeg innrømmer også at jeg skulle vært mer nøye med å sjekke hva som stod i de årsrapportene. Jeg innrømmer også at jeg skulle svart Kapital på en bedre måte den gangen dette kom opp.

– Men ville du hatt tillit til en ansatt som hadde gjort det samme som deg?

– Det er et hypotetisk spørsmål. Jeg opplever at jeg aldri har løyet bevisst for å avansere. Jeg har ikke vært nøye nok i to eller tre sammenhenger. Det tar jeg ansvar for og det beklager jeg. Jeg beklager også at denne CV'saken har vært med å legge sten til byrden for Telenor.

Det er nå vi stiller spørsmålet i toppen av saken.

– Når begynner en konsernsjef å vurdere om han er rett mann for jobben?

– Det vet jeg ikke. Jeg har i hvert fall ikke begynt å tenke på det.