I begynnelsen av august ble noen dyrebare frø sendt ut i rommet med romfergen Endeavour.
- Det føltes dramatisk å se romfergen ta av med et brøl, og vite at noen bittesmå, skjøre frø var på vei, sier stipendiat Bjarte G.B. Solheim.
På den internasjonale romstasjonen (ISS) har frøene vært plassert i et mikroveksthus med fire vekstkamre. Disse frøene er vektløse. I fire kamre rett under er det innstallert en sentrifuge som skaper "jordlignende" forhold.
Vanner fra Jorden
Fra Trondheim har forskerne styrt vanning, lysveksling og fuktkontroll. Vårskrinneblomsten er liten, men den er valgt fordi alle genene er kartlagt og fordi det tar fra 60-70 dager å skape en ny generasjon frø.
Stipendiat Bjarte G. S. Solheim og professor Anders Johnsson
Foto: Tor H.Monsen- For meg som doktorgradsstipendiat har det vært utrolig spennende å få være en brikke i så spennende forskning, sier Bjarte G.B. Solheim. Hans veileder, professor Anders Johnson på Institutt for fysikk på NTNU er en av pilarene i prosjektet.
Tyngdekraftens gåte
Alle planter roterer i spiral når de vokser. Ingen vet hvorfor, men det er helt sikkert at tyngdekraften spiller inn.
- For slyngplanter foreksempel er det helt åpenbare fordeler ved at de slynger seg under veksten, det samme er tilfelle med plantens røtter. Men hvorfor nesten alle planter roterer under veksten er det ikke funnet noen forklaring på, forteller Solheim.
Vårskrinneblomst i jordisk versjon
Han håper selvfølgelig at frøene på romstasjonen kan gi noen viktige svar. Iallefall har forskerne fått en unik mulighet til å finne ut noe om vekstvilkår i verdensrommet, der strålingen er mer intens og tyngdekraften er fraværende.
Edens hage i rommet
En annen side av forskningen er imidlertid den mer visjonære. Dyrking av mat i rommet er en forutsetning for romfartens ultimate drøm: Å kunne bosette mennesker på Månen og dra på romferd med mennesker til Mars.
- Jeg legger gjerne inn en søknad på å få være med på en slik ferd, sier Bjarte G. S. Solheim.
Veksthus på Månen
- Om 20 år har vi helt sikkert det første veksthuset på månen, sier professor Tor-Henning Iversen. Han forteller at det viktigste med dette forskningsprosjektet er at vanning, lysveksling og fuktkontroll er helautomatisert og styrt fra Jorden.
