Hopp til innhold

Fire av ti føler seg overkvalifiserte

Antallet studenter som tar en mastergrad innenfor helse- og sosialfag har skutt i været de siste årene. Samtidig sier over 40 prosent at de føler seg overkvalifiserte når de kommer ut i arbeidslivet.

Marie Støles (t.h)

Marie Støles (til høyre) er snart ferdig med en master i helsefagvitenskap. Over 40 prosent av de med master i samme kategori føler seg overutdannet når de kommer ut i arbeidslivet. Her er hun sammen med Line Bjordal, Anita Kommerdal og Susanne Lind på en studietur til Tanzania.

Foto: Privat

For Marie Støles var det å fortsette studenttilværelsen en faktor

Marie Støles

Marie Støles fortsatte på en mastergrad i helsefagvitenskap da hun var ferdig med sykepleierutdannelsen.

Foto: Privat

som gjorde at hun valgte å ta en master i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Jeg trives veldig godt som student, og jeg ville gjerne ta noe mer enn en bachelor. Jeg fikk også et inntrykk av at en master ville åpne flere dører innen sykepleierfaget.

Hun tror at med sykepleierutdanningen i bunn, vil hun ikke slite med å få en jobb. Likevel er hun forberedt på at det kan ta tid å få en jobb som er relevant for masterutdanningen hun fullfører denne våren.

Stor økning av masterstudenter

Ifølge en undersøkelse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) sier godt over 40 prosent av dem som har tatt en mastergrad innenfor helse- og sosialfag at de føler seg overutdannet.

(saken fortsetter under grafen)

Overutdanning innen helse- og sosialfag, graf
Foto: Grafikk: Mari Grafsrønningen

Liv Anne Støren som står bak undersøkelsen tror det høye tallet kan skyldes at mange av kandidatene fortsetter i den samme jobben som de hadde før de tok masterutdanningen.

Vil ha spissere utdanninger

Leder i sykepleierforbundet Eli Gunhild By mener man bør ta en diskusjon om hvilke typer mastergrader som trengs hvor.

– I dag ser vi at det er etablert relativt mange brede utdanninger som kanskje ikke bestandig treffer det feltet en skal jobbe i like godt. Vi mener det er behov for kliniske mastergrader som har tilstrekkelig spissing til å gi en faglig fordypning i det feltet en ønsker å jobbe i.

(saken fortsetter under bildet)

Eli Gunhild By

Eli Gunhild By leder sykepleierforbundet og mener man ikke kan sette likhetstegn mellom det at en ikke får brukt kompetansen sin, og det at det ikke er behov for den.

Foto: NRK

Størst behov for «vanlige» sykepleiere

Anne Sissel Faugstad

Anne Sissel Faugstad mener det er bra at noen velger å ta innen helse- og sosialfag. Likevel sier hun at det er størst behov for vanlige sykepleiere.

Foto: Eivind Senneset

Anne Sissel Faugstad er viseadministrerende direktør i Helse Bergen. Da hun for 20 år siden avla hovedfagseksamen, var det kun én sykepleier med denne utdanningen, og det Faugstad selv. Hun mener sykehusene har klart størst behov for «vanlige» sykepleiere.

– Med det faglige nivået vi i dag har på sykepleierutdanningen trenger man ikke en master for å jobbe på en sengepost. Men det er klart vi har behov for at enkelte sykepleiere har det for å heve det faglige nivået.

Faugstad forteller at det er svært mange som tar en mastergrad ved siden av sykepleierjobben i Helse Bergen.

For akademisk til nå

Inger Eikeland Gadgil er fagrådgiver i fag- og forskningssenteret på Universitetssykehuset Nord -Norge.

Overutdanning innen helse- og sosialfag, før og nå
Foto: Grafikk: Mari Grafsrønningen

Hun mener ikke at det er for mange sykepleiere som tar masterutdanning i Norge.

– Flere videreutdanninger til spesialsykepleier vil bli innpasset i mastergradsstrukturen. I Tromsø starter vi nå en omlegging av videreutdanning innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreftsykepleie til mastergrader.

Gadgil er opptatt av at omleggingen ikke må gå ut over sykepleierne funksjonsdyktighet i møte med pasienter. Hun vil også gjøre masterutdanningen mindre akademisk.

– Vi ønsker at de som vil ha spesialutdannelse skal få ta det også hoppe av når de har fullført den biten.

AKTUELT NÅ