Tvert nei til samisk avtale

Alta kommunes planlagte samarbeidsavtale med Sametinget møter skjær i sjøen.

Da hovedutvalget for næring, drift og miljø behandlet saken tirsdag ble den stemt ned av flertallet med blant andre Rut Olsen (Kp), Svein Yngvar Berg (Frp) og Per Tore Bech Nygård (V).

Alle har nemlig ikke like stor sans for det planlagte samarbeidet med Sametinget om samiske forhold i Alta kommune.

Miniatyrutgave

Hovedutvalgsleder Rut Olsen mener Alta må gi mer enn de får tilbake. Hun refererer følgende fra avtaleforslaget:

«Alta kommune plikter i sin planlegging å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

– Da tenker jeg at det blir nesten en miniatyrutgave av samisk språkforvaltning, sier hun til NRK.

Snikinnføring

Kystpartipolitikeren mener et samarbeid med Sametinget er utelukket. Til Altaposten sier hun blant annet at hun tror Sametinget forsøker å snikinnføre en samisk forvaltningsplan i kommunen.

– Hittil ut i fra avtalen er det vel kun Sametinget som får noe. Slik jeg leser papirene så ser jeg ikke at vi får noe som helst tilbake. Her er mange sider med forpliktelser for Alta kommune. Og det avslutter med at vi skal ha en seremoni der vi feirer undertegningen av avtalen, som Alta kommune skal betale. Jeg synes ikke den er noe spiselig, sier Olsen.

Omfattende

– Du tror ikke noen vil se motsatt på det? At det vil bidra til å skape mer samarbeid mellom kyst og innland?

– Selvfølgelig, men det er det jeg stiller det store spørsmålet om. Hvorfor dette må være så omfattende? Vi kan delta i møter flere ganger i året, og vi kan jo samarbeide uten å ha en slik kolossal avtale som nå ligger på bordet. Jeg har ikke gått til valg på dette, svarer Olsen.

Forstår skepsisen

Sametingsrepresentant Laila Susanne Vars fra partiet Arja var Sametingets visepresident i forrige periode. Hun var sterkt involvert i samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Sametinget og Tromsø kommune.

Også den gangen ble det bråk, hvor Frp truet med å trekke seg fra byrådet.

– Det er helt naturlig å være skeptisk. Det er nettopp derfor man bør ha en åpen prosess hvor man får drøftet de ulike partiene seg imellom. Slik var det i Tromsø også, sier hun.

– Det som var bra med prosessen var at under diskusjonene ble man mer klar over hva og hvordan Sametinget jobber, og hvilke tilskuddsordninger vi har. Og Sametinget ble mer kjent med hvordan kommunene jobber med plan- og bygningsloven og andre regeleverk, fortsetter Vars.

Avtaleforslaget mellom Alta kommune og Sametinget skal til videre politisk behandling i formannskapet og kommunestyret.

• Les også: Sameavtalen er vedtatt