I Statens Naturoppsyns lokaler ved et gammelt fiskebruk i Vadsø, møter vi Arne Petter Sarre og Alfred Ørjebu.
Inne i garasjebygget er de i full ferd med å obdusere fire stykk reinhoder. Målet er å finne ut om reinen er blitt drept av et rovdyr – og i så fall hvilket rovdyr.
– Ser du ikke på krim? Svarer de på spørsmål om hva de leter etter i reinhodet.
- Les også:
– At den er død, det er lett å se. Men det vi ser etter er dødsårsaken, eller rettere sagt om det er et rovdyr som står bak. Om det er hjerteinfarkt, det bryr vi oss ikke om, sier Ørjebu til NRK.
Med en skarp kniv spretter obdusørene opp skinnet på reinens hals. Hvis det er sannsynlig at det er et fredet rovvilt som gaupe, jerv, eller kongeørn, som står bak, skal reineier ha erstatning.
– Hvis bitemerkene passer med levret blod på undersiden av huden, så har reinen blitt bitt imens den var i live. Hvis det ikke finnes levret blod, så kan reinen ha dødd naturlig, og blitt etterpå, forklarer Ørjebu.
Bittet røper rovdyret
Obduksjonen går også ut på å sette spiker gjennom skinnet på reinen. For hvor på reinen den er blitt bitt, avslører hvem som står bak.
– Gaupa biter vanligvis i strupehodet, under halsen. Den er som regel veldig presis, og man kan se at sårene går rett inn. Mens jerven, den biter vanligvis i nakken.
Og lukten fra tinte kadaver, er gutta i Statens Naturoppsyn ikke så bekymret for.
– På vinteren er det helt greit å holde på med dette. På sommeren er det langt mindre trivelig, med gasser, fluer og mark. Så vi har gjort det sånn at vi tar inn frosne kadavre på vinteren. På sommeren leier vi inn deltidsansatte som vi sender ut. Da lukter det nemlig helt jævlig, småflirer de to.
- Les også: