Hopp til innhold

ADHD-diagnose ble diktsamling

Diktsamlingen «Tivoli» ble til etter at Merete Kamsøy fikk diagnosen hun i 35 år ikke visste om.

Merete Kamsøy leser dikt på FINN

Her leser Kamsøy egne dikt på Festspillene i Norge.

Foto: Martin Mortensen

Da Merete Kamsøy fikk diagnosen for litt over et år siden, skjønte hun at ADHD hadde vært en del av diktene hun skrev på.

– Jeg fikk et svar på hvorfor jeg ofte kunne føle meg litt annerledes enn andre. Jeg har utrolig god fart, noe de fleste tenker er et gode, men det kommer til et punkt der ting ikke går. Mennesker med ADHD har vanskelig for å se når nok er nok, sier Kamsøy.

«Vi drikker den heimlaga spriten rett ifra dunken, vi lar redningsvesten ligge igjen hjemme, vi navigerer i fylla, du snakke mest i helgene".

Slik starter et av diktene til Merete Kamsøy. 36-åringen er bosatt i Harstad, men er opprinnelig fra Rødøy på Helgeland. På Festspillene i Nord-Norge har hun lest sine egne dikt i Harstad kirke, som for anledning fungerer som sjømannskirke.

Mer fra Festspillene: Se konsert med Ragnhild Furubotten og Georg Buljo

– Jeg har vært heldig

Til tross for diagnosen har ikke forfatteren følt at det feilte henne noe i oppveksten.

– Jeg har følt at det har vært mye av meg, og at jeg tar mye plass. Men jeg har vært heldig, jeg har vært flink og har ikke hatt problemer med noen fag på skolen.

– Mange som har ADHD, sliter også med dysleksi, eller dyskalkuli, men det har heldigvis ikke jeg, sier Merete som er utdannet adjunkt.

Les også: Livet med ADHD er slitsomt

– Ikke akkurat noe hurrarop for kirka.

«Vi er alle sammen samlet her i møtet med Gud, det visste jeg ikke, er jeg kommet feil kanskje. Jeg er bedt i barndåp, her snakkes det i høymesse i barns synd, alle skal få møte gud her og nå, kanskje er selvtilliten like høy som kirkerommet. Kirkas fortettede form kommer for nært meg.»

Slik begynner diktet "Barndåp". Flere av diktene til Merete er rett på sak og ganske dristige. Men det hindrer ikke Merete å framføre det som kan virke som kritikk av hvordan kirka framstår.

– Jeg trur det er en indre "drive". Jeg har alltid vært uredd og liker å prøve ting jeg i utgangspunktet er ukomfortabel med.

– Mange av mine dikt er ikke akkurat noe hurrarop for kirka, så da jeg skulle hit, lurte jeg på hva jeg skulle framføre, men det viser seg at det er fullt mulig å komme med noen spark. Kirka har jo også noe for seg. Bedre åpen enn lukka.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark