Du kan se for deg at du har ei magisk bildebok, og når du blar i den, så har bildene fått liv. Og inni her fortelles altså små historier fra noaiden Johan Kaavens liv. Om folk som helbredes, som skremmes litt, og som tror på de utroligste krefter. Alt finner sted på et kjøkken, hvor det fortelles historier over utallige kaffekopper, og hvor publikum ser det meste gjennom øynene til en nysgjerrig og lydhør tiåring. Innimellom er assosiasjoner til Alice in Wonderland nærliggende.
«Mannen som stoppa hurtigruta» er laget av danser og koreograf Simone Grøtte, opprinnelig fra Lakselv, bosatt i Tromsø. Hun har selv vokst opp med historiene om Johan Kaaven, den berømte og berykta noaiden, eller sjamanen, som levde i Finnmark mellom 1835 og 1918. Han kunne helbrede, han kunne se inn i framtiden, og ifølge historien kunne han altså stoppe hurtigruta ved hjelp av tankekraft.
Simone Grøtte sier selv at hun danser historier fra Johan Kaavens liv. Og noen ganger ligger dette veldig eksplisitt i dansen – blant annet uttrykkes både sykdom og helbredelsesmetoder. Mens andre ganger lar hun publikum rett og slett være med på kaffeslabberas, eller bare nyte det som scenerommet fyller. Den moderne dansen har fått følge av autentiske historier, fortalt rundt kjøkkenbordet i nord, og innsamlet av Richard Bergh fra 1950-tallet. Dermed får vi som publikum oppleve både undring, humor og respekt gjennom både dokumentariske opptak og kunsten.
Grøtte har funnet en særegen måte å blande nordnorsk kulturhistorie og moderne dans på. Denne gangen handler det om fortellertradisjon og trua på det overnaturlige. Denne miksen så vi også i hennes forrige forestilling «Reindans». Den er en tøff måte å formidle tradisjon på, og Grøtte har også sin egen dansestil.
Med seg på scenen har Grøtte danserne Åsne Storli fra Tromsø og Maria Landmark fra Alta. Som dansekompani kunne de vært enda tightere og synkrone, men helheta i forestillinga er god. Og helheta er også styrken i forestillinga.
For her er blant annet musikken og lydbildet så sterkt og så bra at det kjemper med dansen om hva som gir det sterkeste inntrykket. Komponist er Herman Rundberg – som også sto bak musikken til «Reindans». Igjen viser han enorm styrke som komponist. Her er suggererende rock, joik, og pianobaserte stemninger som gir liv til Kaaven og mystikken rundt han. Bidragsytere er både Nordnorsk symfoniorkester, Petter Carlsen, og unge Inger Márja Eira.
Det totale bildet løftes av den flotte scenografien og kostymene til Ingunn Sønsteby. Scenerommet er kledd i både hekleduker og blomstrete kaffekopper. For dem som har sett Katrine Strøm sine forestillinger, så vil de kjenne igjen det lekre og leke uttrykket.
Dans, musikk og scenografi sammen gjør dette til ei magisk bildebok om Johan Kaaven. For her er det helheta som gir opplevelsen. Og det gjør også forestillinga lett tilgjengelig.
Johan Kaaven var nok ingen mann å spøke med. Han må ha vært en mørkere utgave av Snåsamannen, og en mann som folk uten tvil hadde stor respekt for. Det er en viktig jobb ekteparet Grøtte og Rundberg har gjort med å digitalisere de gamle historiene om Kaaven som folk fortalte til forfatteren Richard Bergh mellom. Og selv om vi bare får høre et fåtall av dem her, så lar Simone Grøtte oss bli kjent med Kaaven på en fin måte.
