Spytter inn 1,2 milliarder på fiskerieventyr ved iskanten i Arktis

Den vesle polartorsken trives best ved iskanten i internasjonalt farvann mellom Svalbard og Novaja Semlja i Nordishavet. Hittil er det bare russerne som bedriver et beskjedent fiske etter denne arten. Men nå som polarisen smelter, får nye fiskeslag kommersiell interesse – også i Norge.

Trålreder og gründer Bjørn Borgan Hanssen har sammen med en Jostein Størkersen har store planer om et nytt fiskeeventyr på iskanten, og har søkt Fiskeridirektoratet om å få fiske på denne proteinrike fisken.

– Strategisk viktig for Norge

Får de grønt lys, er planen å bygge to store fabrikktrålere til en samlet prislapp på 1,2 milliarder kroner, ifølge FiskeribladetFiskaren.

– Polartorsken er en stor ressurs som er lite brukt. Men dette fisket er viktig også av strategiske grunner, sier Bjørn Borgan Hanssen.

Han regner med at det blir diskusjoner rundt fisket ved iskanten. Det ser han fram til.

– Vi har holdt på 30 år i denne bransjen. Issmeltingen i Arktis gir nye muligheter. En ting er råstoffet, men dette handler om mye mer. Man må fiske for å ha hevd og historiske rettigheter på havområder som er viktig for Norge. Tilstedeværelse er et nøkkelord, sier Hanssen.

Fra jubel til smalhans

Havforskerne kjenner til den svært feite torskefisken.

– Polartorsk opptrer i store mender, men kan være vanskelig å finne, sier havforsker Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet.

Det betyr også at det er høyst usikkert om et slikt fiske kan bli lønnsomt.

– Det er vanskelig å si. Problemet er av vi på vårt årlige tokt i Barentshavet aldri greier å dekke hele bestanden av polartorsk. Utbredelsen fortsetter lenger nord og øst – og under isen – enn de vi er i stand til å dekke. Hva vi måler varierer mye fra år til år. Vi har målet helt opp i åtte millioner tonn, men har vært nede i en tiendedel, bare 200.000 tonn, sier havforskeren.

Det finnes et lite, russisk polartorskfiske som varierer fra 40.000 tonn til ned i 10.000 tonn.

– Ifølge mine russiske kolleger handler ikke variasjonen her om størrelsen på bestanden, men hvor nært den står iskanten, sier Gjøsæter.

Ikke menneskeføde

Dersom rederne får tillatelse til å fiske polartorsk nord i Barentshavet, er planen at råstoffet skal brukes til laksefôr i oppdrettsnæringen.

– Dette kan bli løsningen på fôrproblemet til oppdrettsnæringen. Den nye regjeringen har sagt at de vil øke antallet konsesjoner til lakseoppdrett. Dermed blir behovet for fôr til laksen også større, sier Bjørn Borgan Hanssen, som står bak prosjektet.

Han synes at norske politikere og forskere snakker altfor lite om hvor råstoffet til laksefôret skal komme fra i framtiden.

Miljøbevegelsen har også i mange år kritisert at det trengs flere kilo vill fisk for å produsere ett kilo oppdrettsfisk.

– Skal norsk oppdrettslaks holde den høye kvaliteten som er ønskelig må fôret holde høy kvalitet. Jo høyere proteininnhold det er i fôret, jo mindre fôr bruker du for å produsere ett kilo laks. Bruk av polartorsk betyr ikke bare økt fortjeneste for oppdretterne, men også mindre forurensing. Årsaken er at fôret i større grad tas opp av laksen. Det betyr mindre avfall, sier Bjørn Borgan Hanssen til NRK.no.

WWF: – Bør vite mer

Miljøorganisasjonen WWF-Norge mener at norske myndigheter bør være forsiktig med å åpne for kommersielt fiske ved iskanten i Arktis.

– Vi vet ikke nok om denne fiskebestanden til å kunne fastslå at et fiske av polartorsk vil være bærekraftig. Derfor må en føre-var-holdning ligge til grunn her, mener fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF.

Myhre understreker at polartorsken er en av de viktigste brikkene i økosystemet i Barentshavet.

– Både torsk, hval og sel spiser polartorsk. Tar man ut store mengder polartorsk, risikerer vi å sette andre arter i fare.

For å øke kunnskapen om polartorsken foreslår WWF et forsiktig prøvefiske av polartorsk, hvor havforskerne inngår et samarbeid med fiskerne.

– Slik kan man øke kunnskapsnivået og få vite mer om samspillet mellom artene som lever i disse produktive områdene, sier Fredrik Myhre.