Hopp til innhold

Riksrevisjonen slår alarm om 41 tunneler

Hvert år blir det i gjennomsnitt registrert 25 branner, 15 tilløp til brann og 1300 uønskede kjøretøystopp i norske tunneler. – Tunnelsikkerheten er ikke god nok, konkluderer Riksrevisjonen, som har vurdert 41 tunneler i åtte fylker som særlig risikoutsatte.

Bussbrann i Gudvangatunnelen

Den 11.428 meter lange Gudvangatunnelen åpnet for trafikk i 1991. I fjor sommer ble Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane stengt i nesten tre uker etter en brann i en svensk buss med kinesiske turister. Fire personer ble alvorlig skadd.

Foto: Veum, Arne / NTB scanpix

I mange tunneler er sikkerhetsdokumentasjonen fremdeles ikke på plass, og det blir ikke gjennomført lovpålagte brannøvelser. Det står særlig dårlig til i Nord- og Midt-Norge. En stor del av tunnelene oppfyller ikke dagens minimumskrav til trygghet, og har til stort vedlikeholdsetterslep, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Med 1160 vegtunneler og 50 nye under bygging er Norge blant de landene i verden med flest vegtunneler. Vi topper lista over undersjøiske tunneler. Hvert år blir det i gjennomsnitt registrert 25 branner, 15 tilløp til brann og 1300 uønskede kjøretøystopp i norske veitunneler.

41 risikotunneler

Per-Kristian Foss

– Norge er et tunnel-land. Undersøkelsen viser at Statens vegvesen i altfor mange tilfeller ikke har god nok oppfølging av sikkerheten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Revisjonen har sett nærmere på 41 tunneler i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som er vurdert som særlig risikoutsatte.

Men for et flertall av disse tar ikke risikoanalysene opp de særskilte forholdene og farene ved hver enkelt tunnel.

– Uten gode risikoanalyser vil en heller ikke få et godt nok grunnlag til å avgjøre nødvendige sikkerhetstiltak, sier Foss.

Får skarp kritikk

Både Vegdirektoratet og Statens vegvesen får skarp kritikk for manglende oppfølging i Riksrevisjonens rapport.

– Statens vegvesen har i altfor mange tilfeller ikke har god nok oppfølging av sikkerheten. Vegdirektoratet har ikke gode nok systemer for å sørge for at tunneler blir forvaltet i tråd med loven. Det mangler både sentrale retningslinjer og rettledninger, og kvalitetssystemene er ofte verken oppdatert eller gir tydelige føringer for arbeidet med risikoanalyser og beredskapsplaner, heter det i rapporten.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i veitunneler. Dette gjelder både arbeidet med oppgradering i tråd med nye sikkerhetskrav og hvordan sikkerheten og beredskapen blir håndtert.

Ingen brannøvelser

Brattlitunnelen - brunostbrann

Et vogntog fullastet med 27 tonn brunost begynte å brenne inne i den 3,5 kilometer lange Brattlitunnelen i Tysfjord. Det tok fem dager før brunostbrannen ble slukket.

Foto: Viggo Aronsen

– I halvparten av de 41 tunnelene har det ikke vært brannøvelser de fire siste årene. Dette gjelder blant annet sju undersjøiske tunneler, som er kjent for å ha lagt flere branner enn andre tunneler, fastslår Foss.

​Faren for ulykker og brann er større i undersjøiske tunneler enn i andre veitunneler. I gjennomsnitt oppstår det to branner i tunnel per måned på landsbasis. Fire prosent av disse brannene er i tunneler med en stigningsgrad på mer enn fem prosent, hvor de fleste er undersjøiske veitunneler.

Vi må berge oss selv

Når det brenner i en norsk tunnel, forventer myndighetene at vi skal redde oss selv. Den statlige grunnstrategien for tunnelulykker baserer seg på selvredningsprinsippet. Det betyr at norske trafikanter skal ta seg ut på egen hånd, til fots eller i kjøretøy, hvis det bryter ut brann i en tunnel.

– Trafikantene har ikke god nok kunnskap om sikker atferd i tunneler. Trafikantene må påvirkes til sikker atferd, slik samferdselskomiteen har lagt til grunn i Nasjonal transportplan. Evalueringer etter brannene i Gudvangatunnelen og Oslofjordtunnelen viser at det er store utfordringer med informasjon under evakuering av tunnelene. Informasjon på Statens vegvesens nettside er ikke tilstrekkelig, mener Riksrevisjonen.

200 tilfredsstiller ikke kravene

I 2007 kom den såkalte tunnelsikkerhetsforskriften for riksvegnettet, som stiller krav til sikkerhetsutrustning. Da Statens vegvesen startet utbedringsprogrammet, kom det fram at om lag 200 tunneler på riksveinettet ikke tilfredsstiller forskriftenes krav. De skal innfris innen 2019. I fjor var bare 30 av disse ferdig rehabilitert.

– Oppgraderingen er kommet svært kort. Det er uheldig at arbeidet med kvalitetssystemet fortsatt har mangler. Slik Riksrevisjonen ser det, gjør også mangelfulle retningslinjer og et ufullstendig kvalitetssystem det vanskeligere å oppnå en ensartet og effektiv trygghetsforvaltning i regionene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Regjeringen satte av ni milliarder kroner i Nasjonal transportplan i kommende periode til tunnelopprusting for å møte kravene fra EU. Vegvesenet mente det vil koste minst 20 mrd. å gjøre alt som kreves.

Kommer med tre anbefalinger

Samferdselsdepartementet bør sørge for at Vegdirektoratet oppdaterer rammeverket, er Riksrevisjonens klare råd. I tillegg bør direktoratet og nødetatene styrke kompetansen rundt tunnelbranner og -ulykker, og det bør settes i verk tiltak for å gi trafikantene bedre kunnskap om selvredning og sikkerhetsutstyret som finnes i tunnelene.