Dataene viser at omtrent 67 prosent av kloden pleier å være dekket av skyer til enhver tid, skriver NASA på sine nettsider. På kartet varierer fargene fra mørkeblå (ingen skyer) til lyseblått (noen skyer) og hvitt (mye skyer).
Mye av skyene legger seg over havområdene, hvor forskning tidligere har antydet at mindre enn ti prosent av himmelen er skyfri til enhver tid. For landområdene er det samme tallet 30.
Satt sammen av satellittbilder
Det er NASAs satellitt «Aqua» som har ansvaret for å samle sammen informasjon om planetens vannsykluser, og som viser hvor skyene har en tendens til å samle seg.
Satellitten rommer teknologien MODIS, som står for Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer. Teknologien gir nok data til at man kan lage et globalt kart over skylaget hver eneste dag.
Bildet som forskerne har satt sammen viser altså et gjennomsnitt av alle skyobservasjoner som satellitten har gjort i perioden juli 2002 og april 2015.
- Les også:
- Les også:
– Stilig bilde
Sjur Wergeland ved Meteorologisk institutt.
Foto: PrivatOg det er spesielt tre, store «skybelter» som utmerker seg: Over ekvator og henholdsvis 60 grader nord og sør for ekvator. Årsaken til at beltene legger seg akkurat her, har med sirkulasjonsmønstre å gjøre, og er forklart nærmere på NASAs egne sider.
Statsmeteorolog og sky-ekspert Sjur Wergeland synes bildet er stilig, og peker på at det, kanskje ikke så veldig overraskende, er mye skyer over våre egne landområder.
– Det er fordi det er mye lavtrykksaktiviteter i våre områder, og fordi vi befinner oss i vestavindsbeltet, sier Wergeland til NRK.
– Stor betydning for klimaet
Vestavindsbeltet er områder på begge jordhalvkulene mellom 30. og 60. breddegrad der det stort sett blåser vinder fra vest.
– Vestavindsbelte merkes fra rundt Frankrike og nordover til Barentshavet. Beltet har stor betydning for klimaet vårt. Det er ikke uten grunn at vestavær assosieres med fuktighet, skyer og stort sett elendighet værmessig, sier Wergeland.
At 67 prosent av planeten i snitt er dekket av skyer, synes han ikke er rart i det hele tatt.
– Kloden består av mer hav- enn landområder. Da står det til troende at skymengden når et godt stykke over 50 prosent.
