Den nye loven innbærer at kommunene får ansvar for å sørge for et krisesentertilbud til både kvinner, menn og barn.
Lovfestingen skal sikre et mer likeverdig tilbud i hele landet.
Krisesentrene drives i dag på frivillig basis. Den nye loven gir kommunene et ansvar for å sørge for krisesentertilbud og samordning av tiltak overfor brukerne.
Lovfestingen skal også føre til et bedre samlet hjelpetilbud i kommunene for kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
Vil gi et bedre tilbud
- Krisesentrene rundt om i landet har gjort en stor innsats ved å sette vold mot kvinner på dagsorden og å hjelpe voldsutsatte. Jeg er opptatt av at vertskommunene for dagens krisesentre, samarbeidende kommuner og krisesentrene nå drøfter hvordan lovpålegget kan gjøre krisesentertilbudet bedre, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.
Lovforslaget konkretiserer at et krisesentertilbud skal gi brukerne støtte, veiledning, hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og at tilbudet skal omfatte både døgnåpen telefonvakt, et botilbud, et dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen.
Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Krisesentertilbudet skal, som i dag, være et lavterskeltilbud, slik at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan henvende seg direkte, uten timeavtale eller henvisning. Det skal fortsatt være gratis.
- Jeg er spesielt opptatt av at de mange barna som bor på krisesentrene skal bli tatt godt vare på. Dette vil kreve at vi øker bevilgningen til krisetiltakene. Jeg mener dette er en nødvendig investering som vil svare seg samfunnsøkonomisk, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.
