Lover nordlendingene bedre strømforsyning

– Ledningen vil gi sårt tiltrengt styrking av forsyningssikkerheten – en livsnerve for ytterligere næringsutvikling og vekst i landsdelen. Derfor er det en glede for meg å være til stede under startskuddet for byggingen av Ofoten-Balsfjord, sier olje- og energiminister Tord Lien, som hadde tatt turen til Kvandal stasjon utenfor Narvik for å sette arbeidet i gang.

Februar 2011: 93.000 mennesker i Narvik, Harstad, Lofoten og Vesterålen blir strømløse. Mars 2013: 55.000 mennesker i Nord-Norges tyngst befolkede område rammes av et massivt strømbrudd. 21. februar 2014: Store deler av Nord-Norge blir strømløse på grunn av en feil ved en transformatorstasjon i Ofoten.

Lista over strømbrudd og mørklagte byer og tettsteder kunne vært mye lengre. I årevis har sinte og frustrerte ordførere, nordnorske fylkestopper og stortingsrepresentanter alle lagt press på Statnett for å få fortgang i utbyggingen av en sikker strømforsyning i regionen.

I dag kan de glede seg. Klokka 12 satte olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i gang arbeidet med å bygge en 150 kilometer lang kraftlinje gjennom to fylker, sju kommuner og fire reinbeitedistrikt.

– Ofoten-Balsfjord har vært en flaskehals over mange år. Det er svært viktig å få linjen på plass, den vil forbedre forsyningssikkerheten for innbyggerne fra Nordland i sør og helt opp til Finnmark, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Berit Erdal til NRK.no.

Linja mellom Narvik og Balsfjord i Troms skal være ferdig i løpet av 2018. Prosjektet har en prislapp på mellom 3,2 og 3,7 milliarder kroner. Planen på sikt er en kraftlinje på over 500 kilometer, fra Ofoten til Hammerfest.

– Dette er første steg i det største prosjektet i Statnetts historie. Foreløpig har bare fått konsesjon fram til Balsfjord. Vi venter på å få konsesjon videre nordover. Den kommer trolig i løpet av 2015, sier Erdal.

• Les også: Lofoten mest sårbar i landet
• Les også: Strømprosjekter tilsvarende 20 Alta-kraftverk ligger brakk i Nordland

Flere strømbrudd

Nordland er det fylket i Norge hvor strømkundene oftest opplever strømbrudd. Her har strømkundene i gjennomsnitt 3,3 langvarige strømbrudd per sluttbruker, mens de i Oslo kun hadde 0,6. Langvarig defineres som minst tre minutter, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

De to andre nordligste fylkene kommer også dårlig ut. Finnmark hadde 2,8 strømbrudd, mens Troms opplevde 2,4.

Ikke bare mister nordlendingen strømmen oftere, men det tar også lengre tid å rette opp feilene. I Oslo tok det 0,7 timer å rette opp, mens det i Nordland tok 1,3 timer. Gjennomsnittet for landet sett under ett er en drøy time.

– Vi har hatt for svak forsyningssikkerhet i nord, spesielt på vinterstid. Vi kan ikke være bekjent av alle strømbruddene vi har hatt. Derfor har vi lenge jobbet med å få denne linjen på plass, sier Erdal.

Vil gi økonomisk oppsving

Når det nye linjenettet står ferdig om fire år, vil forsyningssikkerheten i Nord-Norge blir betydelig bedre, særlig på vinterstid. Det vil ikke bare komme privatkundene til gode, men også næringslivet.

• Les også: Signe (2) frøs i strømløs barnehage
• Les også: Store økonomiske tap etter strømbrudd

– Økt stabilitet på linjenettet vil på sikt gi økt næringsvirksomhet og industriell vekst i nord. Linja vil gi ringvirkninger under byggeprosessen. Vi ser allerede at det er mange lokale firma som har fått kontrakter, og med ny infrastruktur på plass vil det også gi vekst i etterkant, mener Erdal.

Hun legger ikke skjul på at særlig de industrielle kundene i Nord-Norge har lidd under svak forsyningssikkerhet.

– Strømbrudd koster disse kundene dyrt. En god strømforsyning gjør at de tør å satse og etablere næringsvirksomhet i nord, tror hun.

Men at det skal bli helt problemfritt kan hun ikke love.

– Ekstremvær og andre feil, kan man aldri gardere seg helt mot. Men vi vil garantert bli mindre sårbare. Ved en feil vil vi raskere kunne få etablert strømforsyningen igjen. Strømbruddene vil bli færre og langt kortere enn i dag, sier Erdal til NRK.no.

• Les også: – Flere vindmøller vil gi sikrere strømforsyning
• Les også: – Strømbrudd i nord er uakseptabelt
• Les også: Kraftleverandør får millionbot etter strømbrudd

Entreprenørene på plass

At det har tatt mange år å komme til å komme i gang med arbeidet, forklarer Erdal med blant annet byråkrati og miljøhensyn.

– Det tar tid når det skal tas miljøhensyn. Alle parter skal bli hørt og sagt sitt. I tillegg har det vært mye teknisk planlegging og lange konsesjonsprosesser, sier hun.

Selve linjearbeidet starter i juni, men allerede nå er det ryddet skog på linjetraseen.

– Entreprenørene er i ferd med å rigge seg til med brakker, utstyr og mannskap.

• Les også: Store økonomiske tap etter strømbrudd
• Les også: - Dette ville de aldri godtatt lenger sør
• Les også: Denne øya er uten strøm og nesten uten vann