De geofysiske målingene fra fly og helikopter er første del i NGUs nye satsing på mineralressurser i Nord-Norge.
Torsdag 16. desember presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) de foreløpige planene for fly- og helikoptermålinger i Nord-Norge i 2011.
Her er områdene som først skal granskes fra helikopter:
- Repparfjord i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark
- Øya Vanna ytterst i Karlsøy kommune i Troms
- Mauken i Målselv kommune i Indre Troms
- Rombak ved Narvik i nordlige Nordland
I tillegg skal et 21.000 kvadratkilometer stort område, hovedsakelig i Finnmark fra Alta til Grense Jakobselv, granskes fra småfly i løpet av den første feltsesongen fra juli til september.
100 millioner over fire år
– Både disse og mange andre områder har stort potensial for mineral- og metallforekomster. Vi har stor tro på å finne mer av både kobber, nikkel og gull. Grundig kartlegging i nabolandene våre viser at det nordlige Norden er rikt på ressurser. Nå skal vi kartlegge mer og grundigere også i Norge, sier forsker og geolog Jan Sverre Sandstad ved NGU.
Den erfarne malmgeologen, med en rekke feltsesonger bak seg i både Norge og Mosambik, leder den nye satsingen ved NGU.
Regjeringen har gitt programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner ekstra over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
Flymålinger og feltarbeid
Nærmere 75 prosent av pengene skal brukes til geofysiske fly- og helikoptermålinger, som vil gi nye, detaljerte og kvalitetsmessig sterke grunnlagsdata. Slike data er helt nødvendig for blant annet å påvise mineralressurser i berggrunnen.
Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne. Metodene hjelper geologene å se under løsmassene og ned i dypet. Geofysiske data sammenstilles med geokjemiske og geologiske data, som hentes ved feltarbeid på bakken. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter.
Selve den geologiske oppfølgingen sommeren 2011 er planlagt i Vest-Finnmark fra Repparfjord til Kautokeino, i Sør-Troms i områdene Senja, Mauken og Altevann, og i Vesterålen.
- Les også:
- Les også:
Liten europeisk produksjon
– Det er naturlig og viktig å satse nå i en fase der oljevirksomheten er i tilbakegang. Mineralindustrien blir trolig en gradvis viktigere næringsveg i Norge i årene som kommer, mener Sandstad.
NGU er optimistiske og har store forventninger til satsningen.
– Vi forventer økt prospektering fra leteselskaper. Det er stor sannsynlighet for funn av nye forekomster og næringsutvikling i landsdelen, sier Jan Sverre Sandstad.
Han mener samtidig at mer kunnskap vil gi en bedre forvaltning av naturressursene, og dermed redusere mulige arealkonflikter.
Leder for NGUs lag for Industrimineraler og metaller, Ron Boyd, er på sin side også opptatt av det enorme behovet Europa har for mineralressurser:
– Nær 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent produseres fra gruver i EU-landene. Det er et stort behov for bedre dokumentasjon av potensialet for strategiske mineralressurser i Nord-Europa, fastslår Boyd.
Mineraler over alt
Store mengder mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, PC-er, ledninger, vindmøller, biler, sminke, maling, papir og batterier.
Ron Boyd viser til et eksempel med den japanske hybridbilen Toyota Prius.
– Til batteriet i en Prius kreves det flere sjeldne jordmetaller, som i dag først og fremst utvinnes i Kina. Jordarten lantan bidrar for eksempel til at batteriene yter mer. Samtidig er det nødvendig met et helt kilo neodym i en Prius-motor. Men Kina har restriksjoner på eksport av disse metallene, fordi de trenger dem i egen industri. Klart vi trenger mer kunnskap om, og økt prospektering og utvinning av, våre egne råvarer i Europa, fastslår Boyd.
Verdier for 1500 milliarder
Verdien av norske mineralressurser ligger i størrelsesorden 1500 milliarder kroner.
Da er det tatt hensyn til dokumenterte forekomster, sannsynlige forekomster og antatt potensial.
1500 milliarder kroner utgjør om lag et halvt oljefond i dagens kroneverdi.