Alvorlig syk kirkeasylant (18) lever i frykt for at politiet skal hente ham ut før jul

– Tanken på at politiet skulle gå inn i kirka og hente ham ut med makt er nesten for grusomt å tenke på. Jeg tror ikke noen politifolk i Vesterålen ønsker seg den jobben. Vi er imidlertid oppriktig bekymret for at de skal få det pålegget, sier Kari Øverli i Pinsemenigheten på Stokmarknes.

– Alle skal ut

For ett år siden sa justisminister Anders Anundsen (Frp) at alle kirkeasylanter i Norge skulle ut før jul i år. To av de fire siste kirkeasylantene i norske gudshus er Bogdan Gerasimov (18) og Jelena Gerasimova (32) fra republikken Kabardino-Balkaria i Kaukasus.

Søskenparet sitter i kirkeasyl i Pinsemenigheten på Stokmarknes i Vesterålen på sjette året.

18-åringen Bogdan lider av den sjeldne sykdommen Duchenne syndrom, som gjør at musklene sakte men sikkert svinner i kroppen. Snart vil også musklene som beveger lungene slutte å virke.

– Bogdans sykdom bli stadig verre. Han vil trenge mye hjelp i årene framover. Om ikke lenge vil han bli helt avhengig av pustemaskin og slimsugeapparat for å overleve, sier Bogdans storesøster Jelena Gerasimova.

Hentet ut kvinne

Det siste året har antallet kirkeasylanter blitt kraftig redusert og myndighetene har også gått hardt til verks. I mai gikk politiet inn i Filadelfiamenigheten i Kristiansand og hentet ut en iransk kvinne.

– Argumentet for å gjøre dette var at kvinnen ikke satt i et vigslet gudshus, og at det derfor ikke var å betrakte som et kirkeasyl. Man kan spørre seg hvilke kirker som kan påberope seg kirkeasyl? Er det bare Den norske kirke, spør barne- og familiepastor Jan Kjosavik i Filadelfiamenigheten.

– Opp til politiet

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet sier det er opp til politiet om de gjenværende kirkeasylantene blir hentet ut innen årsskiftet.

– Det har ikke vi noe med. Politidirektoratet har imidlertid hatt et møte med Mellomkirkelig råd, med sikte på å få til gode løsninger for å avslutte kirkeasylet.

I tillegg har Frp foreslått endringer i retningslinjene for kirkeasyl til behandling i Justisdepartementet.

– Ifølge dagens regelverk er det kun kirken selv som kan anmode politiet om å hente ut kirkeasylanter. Det ønsker vi å endre på. Denne saken vil neppe bli behandlet før jul, sier Kallmyr.

1000-årig tradisjon

Kari Øverli synes det er betenkelig at den 1000-årige ordningen med kirkleasyl nå skal avvikles. Samtidig skjønner hun behovet for å rydde opp juridisk.

– Men da er det en ting å gjøre, og det er å opptre humant overfor de få sjelene som sitter i kirkeasyl i dag. Bogdan og Jelena har klart å skape en tilværelse til tross for at vilkårene de lever under kan sammneliknes med et fengsel. Vi er et helt lokalsamfunn som har støttet opp. Kirkeasylet har vært deres livbøye, sier Øverli til NRK.

Fikk avslag på asylsøknad

I mars 2007 kom da 11 år gamle Bogdan Gerasimov sammen med sin søster til Norge. Søskenparet søkte om asyl i Norge på humanitært grunnlag, men fikk endelig avslag i 2010.

Av frykt for å bli sendt tilbake gikk søskenparet i kirkeasyl i pinsemenighetens lokaler i Tømmervika på Stokmarknes i 2009. De siste årene har guttens helsetilstand blitt forverret, og støtttegruppa og Bogdans advokat Halvor Frihagen mener at utlendingsmyndighetene må se på saken en tredje gang.

Har skaffet ny dokumentasjon

– Vi har skaffet nye dokumenter fra Russland, som viser at Bogdan ikke vil få pustehjelp i hjemlandet når sykdommen forverres. Det er nye opplysninger i saken. Vi mener dokumentasjonen gir grunnlag for å gjøre om vedtaket. Blir han sendt ut, risikerer han å dø, sier advokaten.

Støttegruppa for Bogdan har det siste året vært i kontakt med russiske myndighetspersoner og insitusjoner, og bedt dem uttale seg om hvilke hjelpemidler og helsehjelp Bogdan kan få dersom han blir sendt tilbake.

• Les også: Noen ganger er kirkeasyl avgjørende

– Tidligere har vi argumentert basert på indisier om at disse pustemidlene ikke finnes til hjemmebruk i Russland. Det som er nytt, er at nå har vi det svart på hvitt. Signert av offentlige myndigheter i Russland, sier Ann-Britt Bastesen.

I tillegg til å være engasjert i støttegruppa er hun også fysioterapeut og koordinator for behandlinga som Universitetssykehuset i Nord-Norge er ansvarlig for.

– I Russland er gjennomsnittlig levealder for personer med denne lidelsen 13-14 år, legger hun til.

Papirene støttegruppa har skaffet kommer fra sykehus, Helsedepartementet, og et fond for sosial forsikring.

– Her leser vi at det russiske helsedepartementet beklager at de ikke kan tilby Bogdan verken hjelpemidler – som puste- og hostemaskin – eller spesialisert behandling. Vi har etterspurt de aller viktigste hjelpemidlene han trenger for å overleve, men alle institusjonene skriver at dette ikke ligger under deres kompetanse, og at utstyret ikke finnes, sier Bastesen.

– Kan leve lenger med pustehjelp

Universitetssykehuset i Nord-Norge har konstatert at gutten har muskelsvinnsykdommen Duchenne syndrom, og nye legeerklæringer dokumenterer at Bogdans situasjon er kraftig forverret siden 2009.

– Sykdommen er dødelig fordi den lammer muskulaturen vi trenger for å puste. I tillegg rammes annen muskulatur som bidrar til å holde oss i live, sier medisinsk direktør ved Nordlandssykehuset HF, Berthold Vonen.

Antatt levealder avhenger av hvilken behandling pasienten får.

– Dersom de får hjelp til å puste kan de leve til i 45-årsalderen. Uten denne støtte vil mange dø allerede i tenårene. I tillegg til pustemaskin trenger pasientene omfattende fysioterapi. Mange trenger også ryggoperasjoner, sier Vonen til NRK.

Mener han vil få hjelp

Norske utlendingsmyndigheter undersøkte ståa i Russland da de ga gutten avslag i 2010. De mente da at det russiske helsevesenet garanterte at det ikke er farlig for Bogdan å returnere.

– Utlendingsnemnda viser til at det finnes det barnesykehus, barnenevrologisk sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner som kan hjelpe funksjonshemmede i Kabardino-Balkaria. Det bestrider vi ikke. Men de hjelpemidlene han må ha, trenger han i hverdagen. Ikke det akutte det kan bli behov for i en kort fase på et sykehus, sier Bastesen.

– UNE: – Vil se på saken på nytt

De nye opplysningene som støttegruppa mener dokumenterer at Bogdan er i livsfare dersom han sendes tilbake, er sendt til Utlendingsnemnda (UNE). Nemnda bekrefter at dokumentasjonen er mottatt.

– Utlendingsnemnda har ikke hatt denne saken til behandling siden 2010, men for ei uke siden fikk vi de siste dokumentene i en omgjøringsanmodning fra advokaten. Vi kommer derfor til å se på saken på nytt, men kan ikke si noe på forhånd om hva som da kan bli resultatet, opplyser seniorrådgiver Børge Sildnes i kommunikasjonsenheten i UNE til NRK.

Ifølge Bogdans advokat Halvor Frihagen har det skjedd tidligere at kronisk syke asylsøkere har fått opphold etter at tilstanden deres ble forverret.

– For noen år siden var det en sak med en albansk dialysepasient. Han fikk opphold fordi det ikke fantes tilgjengelig dialyse i hjemlandet. Bogdan er i en tilsvarende situasjon, sier Halvor Kjellmyr.

Vil ta saken til retten

– Er det slik at Norge skal stille opp for alle som ikke får livsnødvendig medisink hjelp i sitt hjemland?

– Nei. Men her snakker vi om en gutt som har vært her i snart seks år, og som vil dø dersom han sendes tilbake. Dette blir et humanitært spørsmål som jeg ikke ser noen annen løsning på enn at han må få bli.

– Hva gjør dere dersom UNE igjen avslår søknaden om opphold?

– Da må vi vurdere å begjære saken prøvd for domstolene, eventuelt Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Men jeg er optimist. Jeg tror han får oppholdstillatelse, sier Frihagen.

På Stokmarknes håper støttegruppa for Bogdan at behandlingen i Utlendingsnemnda går raskt.

– Vi håper norske utlendingsmyndigheter ser dette ene mennesket og gir han det tilbudet han trenger. Det er snart nyttår, og vi føler vi har dårlig tid, sier Ann-Britt Bastesen i støttegruppa.