Det er i Nordland, Troms og Finnmark partiet har hatt hovedvekten av støtten. I 2003 fikk Kystpartiet inn to representanter på fylkestinget i Nordland. Siden den gang har pila pekt nedover.
Foran høstens kommune- og fylkestingsvalg stiller Kystpartiet reine lister i kun tre av 44 kommuner i Nordland. Likevel tror partiets listetopp til fylkestingsvalget, Per Roger Vikten, på bedre tider.
– Fordi vi mener vi har saker som står opp mot det som myndighetene og regjeringa jobber for. Alt skal privatiseres og legges ut på anbud. Det har betydning for alt av bosetting langs kysten i Nord-Norge.
– Så den blå regjeringa kan gi Kystpartiet et løft foran valget?
– Ja, det tror jeg.
Aktualisert av regjeringa
Vikten nevner blant annet forslaget om å endre deltakerloven som ett av eksemplene han mener aktualiserer Kystpartiets politikk.
Den blå regjeringas politikk gjør ham til optimist foran valget.
- Les også: – Ikke mulig å leve av dette mer
- Les også: – Sjømatindustrien skal kunne eie fiskekvoter
– Jeg føler i aller høyeste grad at regjeringa har gjort oss mer aktuelle, spesielt langs kysten. Deltakerloven og fiskernes rettigheter er blant våre viktigste saker, forklarer han.
Videre nevner listetoppen i Nordland kampen for å beholde lokalsykehusene som en viktig sak for partiet, som ble stiftet i 1999.
– Håper folk våkner
Og ambisjonen er tydelig. For selv om partiet i Nordland kun stiller reine lister i Vågan, Lurøy og Vega, noe som er langt færre plasser enn tidligere år, ønsker de å få minst en representant inn på fylkestinget.
Til det trenger de i overkant av 2200 stemmer. Nestleder Svein Tennes tror det er overkommelig.
– Nå har vi vært ute av fylkestinget i to perioder. Ambisjonen er helt klar, vi vil inn med minst en, kanskje to. Det har veldig mye å si, for makta ligger der.
En slik plass kan gi partiet både en vippeposisjon og mer partistøtte. Tennes viser til at Nordland er et stort fiskerifylke.
– Vi har et godt og fornuftig program. Forhåpentligvis våkner folk, og skjønner at det finnes noen som taler distriktenes og spesielt primærnæringas sak.