Kor e' alle måkar hen?

— Det er mange måker vi rett og slett ikke vet hvor er, sier Svein-Håkon Lorentsen, mens han ser utover kaiene utenfor Solsiden kjøpesenter i Trondheim.

— Vi vet at bestanden minker på kysten. Samtidig hører vi folk si er at det blir flere og flere av dem i byene, men vi vet nesten ingenting om disse bymåkene. Nå håper vi at folk vil hjelpe oss med å kartlegge dem, sier han.

Langs Nidelven tidlig i april er det fortsatt nokså stille på fuglefronten. Sammen vandrer Svein-Håkon og jeg nedover kaiene på utkikk etter måker. Svein-Håkon har forsket på sjøfugl og måker i 30 år, og har oversikt over det aller meste — men hva som har skjedd med måkebestanden de siste årene, det vet hverken han eller andre fugleforskere.

For på de tradisjonelle hekkeplassene langs kysten blir det stadig stillere. Måkene klarer ikke fostre opp ungene sine, og flere kolonier dør ut eller flytter på seg. I fjor ble fiskemåken klassifisert som utrydningstruet og plassert på den nasjonale rødlisten, sammen med krykkje og hettemåke. Måkene — de som alltid har vært der, og alltid har vært så mange — er plutselig i trøbbel.

Eller, er de det?

Allsidige flokkdyr

Måker forbindes nok mest med kysten og havet. Alle som har vært på fisketur kjenner sikkert følelsen av å bli beglodd av en måke som venter på at du skal få noe på kroken — aller helst med én gang. Måkene er kloke, og vet hvordan de lettest kan skaffe seg mat. Hvorfor jakte selv, når de bare kan følge etter en ivrig fisker?

—De er årvåkne hele tiden, og du kan være sikker på at selv om du bare ser én måke, så er det flere som følger med. En gang jeg var ute i båten min og fisket, satt det et par stykker på kanten av båten — ikke stort mer enn en meter i fra meg, og ventet på mat, sier Svein-Håkon.

Og får du først fisk, så tar det ikke lang tid før himmelen er full av måker. Førstemann til møllen har ikke nødvendigvis noe ønske om å dele på maten, men setter kanskje pris på selskapet likevel: alle vil de gjerne unngå å bli spist av et større rovdyr.

— Jo flere måker det er på samme sted, jo mindre sjanse er det for å bli tatt av en rovfugl, så det å flokke seg om maten er faktisk ganske nyttig for dem, forklarer Svein-Håkon.

Men der luften før har vært full av måker, terner, tjeld og andre sjøfugler, er det nå stadig stillere.

Stille i fuglekoloniene

Måkene langs kysten hekker på små holmer og skjær, eller i store kolonier i bratte bergvegger. Her lever de av krabber, fisk og skalldyr, mens de skriker i kor og svever rundt på lange, spisse vinger.

Men noe har endret seg. Fra å være mange overalt, er det nå flere av måkeartene som bare er noen steder av og til. At det går nedover med måkebestandene på kysten, er noe forskerne allerede har god oversikt over. Nøyaktig hvorfor er derimot mer usikkert.

Kanskje har bestandene vært unaturlig store, som følge av god tilgang på mat fra fiskerimottak og fiskebåter langs kysten. Kanskje gjør klimaendringer og varmere hav at måkenes naturlige mat forsvinner fra havet eller flytter på seg. Kanskje er det de økende bestandene av rovdyrene mink og havørn som gjør at de få ungene som klekkes blir spist før de vokser opp.

Sannsynligvis er nedgangen i bestandene et resultat av mange uheldige faktorer på én gang, mener Svein-Håkon.

Noen måker later til å ha tatt konsekvensene av de vanskelige tidene, og reist inn til byen. Her finner de trygge reirplasser på takene, det er mat i gatene og langt færre rovdyr.

Byen er tilrettelagt for måker

— Om de faktisk er slik at de flytter på seg er vi ikke sikre på, sier Svein-Håkon.

— Kanskje er det bare slik at måkene i byene klarer seg bedre enn måkene ved kysten, og at flere av ungene til bymåkene faktisk vokser opp, og blir boende i byen, sier han.

Vi har gått helt ned til hurtigrutekaien i Trondheim. Luften er frisk og vårlig, men det er fortsatt kjølig. Under broen, akkurat der Nidelven renner ut i Trondheimsfjorden, svømmer et par hettemåker. De padler rundt med sine røde ben, og napper litt i tangen på steinene langs elven, men blir tydelig skeptiske i det vi nærmer oss.

Hettemåken er en av de vanligste måkeartene i Norge. De er lette å kjenne igjen i sommerdrakt, med sin sorte hette på hodet. De hekker i store kolonier på kysten, men mange finner også veien til byene når de trekker nordover på sommeren.

I Norge har bestanden gått tilbake, og arten er oppført som «nær truet» på den nasjonale rødlisten. Det betyr at arten har hatt tilbakegang og muligens krever spesielle hensyn og tiltak for å holde seg livskraftige.

Jeg løfter kameraet og tar et par bilder. Gjennom telelinsen ser jeg at den ene måken er helt rosa, mens den andre er kritthvit.

— De blir rosa i fjærene hvis de spiser mye krepsdyr, forklarer Svein-Håkon, i det han løfter sitt eget kamera.

Snart er utesesongen i gang for fullt for oss mennesker. Da blir nok krepsdyr en langt mindre del av kosten. For måker i byen spiser alt mulig: matrester på bakken, peanøtter fra restaurantbord eller avfall i søppelspann. Da blir det ikke mangel på mat med det aller første.

— De er utrolig tilpasningsdyktige, og selv om noen kanskje oppfatter dem som irriterende og støyende har de en nyttig funksjon som renovatører i byene, sier Svein-Håkon.

Du kan hjelpe

I dag foregår kartleggingen av måker ved at forskerne teller antall hekkende måker på kjente hekkeplasser — men enn så lenge finnes det ingen eller få tall på måkene som bor i byene. Derfor ønsker forskerne nå hjelp fra meg og deg.

— Kunnskapene våre om måker i byene er rett og slett mangelfull, og vi klarer ikke kartlegge dem ved hjelp av tradisjonelle metoder, sier Svein-Håkon.

På nettsiden Bymåker.no kan du og jeg melde fra til forskerne når vi ser en måke, enten den har reir i blomsterpotten din, stjeler mat fra et restaurantbord eller bare padler fredelig rundt i havnen der du er. Og hvem vet, kanskje kan du bidra til å «friskmelde» fiskemåken, krykkjen eller hettemåken?

— Disse måkene er rødlistet fordi vi ser at bestandene langs kysten går nedover. Kanskje bor det rett og slett så mange i byene at vi kan ta dem av rødlisten? Dét hadde vært artig, sier Svein-Håkon.

Fra 10. juni til 12. juli sender NRK live fra fuglefjellet Hornøya i Finnmark. Her er målet å følge sjøfuglenes hekketid fra eggene legges til ungene forlater redet. I løpet av maratonsendingen vil vi også fortelle hvordan det går med kartleggingen av bymåkene.

Kilder

• Lorentsen et. al., 2016: Et folkeprosjekt, måker i byer og tettbygde strøk. «Vår Fuglefauna» nr 39.
• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2015, http://data.artsdatabanken.no/Rodliste.