Du har kanskje lest alle bøkene på kortlisten til P2-lytternes romanpris? Årets Brage-vinnere har du også fått med deg? Ja, du føler deg ganske så oppdatert på litteraturfronten, helt til du sitter på biblioteket og ser at sidemannen leser «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.
Da kommer den dårlige samvittigheten, og tankene på alle forfatterne du burde ha lest; Voltaire, Harper Lee, Oscar Wilde og mange flere som du ikke har klart å prioritere i den litterære tidsklemmen du har kommet i.
Gav hverandre lesetips
Bibliotekar på Sølvberget Bibliotek, Mette Langeland, hadde dette problemet. Hennes kollega, Tomas Gustafsson, hadde det motsatte. Han leste bare klassikere. Men forrige sommer gav de to bibliotekarene hverandre en utfordring; Mette fikk en liste på ti klassikere som Tomas mente hun burde lese, Tomas fikk ti nye bøker som Mette mente han burde lese.
De to kollegene var ikke ute etter å plage hverandre, men ville gi gode tips til bøker de trodde den andre ville like.
– Jeg ville egentlig ha med «Monstermenneske» på listen, men var redd for at Tomas da skulle motet på grunn av tykkelsen. Derfor gav jeg ham heller Kjersti A. Skomsvolds debutroman, «Jo fortere jeg går jo mindre er jeg», som er en tynn flis, men like god, forteller Langeland.
På et halvt år har Langeland lest to av kollegaens tips, mens Gustafsson har pløyd seg gjennom syv av anbefalingene han fikk.
Kjersti A. Skomsvolds «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» var en av Monas anbefalinger. Den er en av favorittene til Tomas, etter at han har lest syv av de ti lesetipsene.
Foto: privat– Jeg har en høy lesehastighet til vanlig, så jeg tror det lave antallet kommer av at klassikerne er tyngre å lese, sier Langeland, som fortsatt har planer om å lese seg gjennom hele listen.
Gustafsson er svært begeistret for flere av Langelands anbefalinger.
– Jeg elsket «Før jeg brenner ned» av Gaute Heivoll, og likte også godt bøkene til Linnea Myhre og Kjersti A. Skomsvold.
Under finner du listene bibliotekarene utformet til hverandre, med deres subjektive vurderinger av hvorfor disse bøkene passer så godt:
Ti klassikere fra Tomas til Mette
«Candide» av Voltaire:
Frankrike 1759. En morsom og meget innflytelsesrik bok. Voltaire hogger, ved hjelp av satire, hodet av mange av de mektigste i samfunnet. Noen mener at det ikke er en ekte klassiker, siden den er så kort og fordi Voltaire ikke selv tok den på alvor. Men jeg synes den er vel verdt å lese.
«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee:
Foregår i de amerikanske sørstatene på 1930-tallet. Fortellerstemmen er en liten hvit jente. Hennes pappa er advokat og forsvarer en svart mann som er anklaget for voldtekt av en hvit kvinne.
«Slaktehus-5» av Kurt Vonnegut:
Handlingen hopper fram og tilbake i forskjellige perioder av hovedpersonens liv fordi han har blitt løsrevet fra tiden, så det er litt vanskelig å oppsummere. Han blir krigsfange under 2. verdenskrig, og vi får følge ham gjennom livet. Absurd og morsom.
«Hobbiten» av J.R.R.Tolkien:
Forløperen til Ringenes herre. Mye kjekkere og kortere. Man får lære å kjenne noen av hovedpersonene som blir med i den store trilogien.
«Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde:
Den umulig vakre Dorian Gray får et portrett malt av seg. Det er så vakkert at han får angst for å miste sin skjønnhet og selger sin sjel for at livet skal sette sine spor på portrettet i stedet for på Dorian selv.
«The Great Gatsby» av F. Scott Fitzgerald:
1920-tallets USA. Tomhet og overfladiskhet blant de aller rikeste. Vi følger en ung mann som skiller seg litt fra de andre og som til slutt får innpass til festene hos den store Gatsby.
«Greven av Monte Cristo» av Alexandre Dumas:
Frankrike, midten av 1800-tallet. Edmond Dantes har det perfekte liv, men tre «venner» er så sjalu på ham at de får ham sendt i fengsel på livstid. Han bruker resten av livet til å planlegge den perfekte hevn.
«Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij:
St. Petersburg, 1860-tallet. Hovedpersonen har lyst til å begå en grusom forbrytelse, og vi følger ham i hans prosess.
«Hundre års ensomhet» av Gabriel Garcia Márquez:
Cirka 1800-1950 i Colombia. Fortellingen om familien Buendias og deres by som av en eller annen grunn er helt isolert, med unntak for de besøkene som noen omreisende sigøynere gjør. En av mine favoritter.
«1984» av George Orwell:
London 1984. Uttrykk som «Big Brother» stammer fra denne boken. Den er skrevet som en advarsel mot totalitære samfunn, med overvåkning og ingen personlig frihet.
Ti samtidsbøker fra Mette til Tomas
«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» av Kjersti A. Skomsvold:
Egentlig ville jeg ha «Monstermenneske» på denne lista, siden det er en av mine absolutte favorittbøker. Men den er tross alt på 579 sider, mens denne er på 124 sider. Så da gir jeg deg debutromanen til en av Norges beste forfattere.
«Bli hvis du kan, reis hvis du må» av Helga Flatland:
Den første boka i en trilogi om bygda der tre gutter mister livet i Afghanistan. Her får du veldig gode menneskeskildringer.
«Hver morgen kryper jeg opp fra havet» av Frøydis Sollid Simonsen:
Denne rare boka er tynn og spesiell. Det passer veldig godt til deg.
«Kjære» av Linnea Myhre:
Du vil skrattle av flere av disse brevene, og sannsynligvis få en del tanker av de andre brevene.
«Vi ses i morgen» av Tore Renberg:
Denne er et must for en fengselsbibliotekar i Stavanger (Tomas er fengselsbibliotekar red.anm.). Kanskje bra som lydbok?
«Vinternoveller» av Ingvild H. Rishøi:
Listas novellesamling! Dette er noveller som kan føles på kroppen.
«Pusling!!!» av Christian Valeur:
Kanskje den mest annerledes boka, og ei bok som ikke har fått så veldig mye oppmerksomhet. Gleder meg veldig til å høre hva du syns om denne.
«Hässelby» av Johan Harstad:
En viktig og ekstremt god Stavanger-forfatter. Denne boka handler om Albert (Alfons) Åberg som voksen. Ganske trist bok, egentlig.
«Før jeg brenner ned» av Gaute Heivoll:
Dette er en bok man kan anbefale igjen og igjen og igjen. Den er steingod.
Jentene fra balletten av Monika Yndestad:
Listas eneste krimbok, siden du også ønsket deg krim. Dette er ei bok man sluker.
Vil du høre mer om hvordan det gikk med de to bibliotekarene? Det får du i dette innslaget fra NRK P2.
Da er det opp til deg, kjære leser. Blir det en klassiker? Eller kanskje noe nytt? Eller er det mulig å få tid til begge deler? Skriv din mening i kommentarfeltet.
