Hopp til innhold

Tok opp RAIPON-nedleggelse med Russlands ambassadør

Utenriksminister Espen Barth Eide har tatt opp RAIPON-saken med russiske myndigheter.

Vladimir Putin og Espen Barth Eide

RAIPON er overbevist om at grunnen til nedleggelsen av politisk motivert. Her president Vladimir Putin og utenriksminister Espen Barth Eide.

Urfolksorganisasjonen er beordret nedlagt av russiske myndigheter.

«Jeg har tatt opp RAIPONs situasjon med guvernøren i Murmansk og Russlands ambassadør i dag. Også tatt opp i Moskva», tvitret utenriksministeren onsdag kveld.

Embetsmannskomiteen i Arktisk råd, som er samlet i Haparanda i Nord-Sverige, er bekymret for at urfolk i Russland ikke representeres. I en enstemmig uttalelse gis den russiske arktiske ambassadøren i oppdrag å forsøke å få RAIPON inn i rådet.

– Vi uttrykker uro over utviklingen og har gitt i oppdrag til den russiske arktiske ambassadøren å ta opp saken i Moskva med jusitisdepartementet, som har besluttet å suspendere RAIPON, sier Gustaf Lind til SR Sámi Rádio.

Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov.

Foto: RAIPON

Upopulær rettighetskamp

Visepresident Dmitry Berezhkov i RAIPON tror at hovedgrunnen til at RAIPON ikke tillates å ytre seg og avholde møter er deres mangeårige kamp for urfolks rett til land og vann.

Dmitry Berezhkov forteller at kommersielle selskap uten urfolks viten blant annet har fått lov til å kjøpe fiskerettigheter i områder der urfolk har fisket i hundrevis av år.

Det er uklart om RAIPON får delta i møtene i Arktisk råd.

Uakseptabelt

Onsdag var Barents regionråd samlet på Voksenåsen i Oslo. Aili Keskitalo beklaget på det sterkeste beslutningen fra russiske myndigheter.

– Jeg vil også uttrykke helt personlig at jeg er sterkt rystet over Russland beslutning om å forby Raipons virksomhet, men at jeg har et håp om at aktørene i Barentssamarbeidet kan bidra til at det etableres en dialog mellom russiske føderale myndigheter og Raipon slik at denne uakseptable situasjonen løser seg, sa Aili Keskitalo.

– Vi forstår at dette er en midlertidig beslutning, og har derfor forventninger til at saken vil løse seg. Vi appellerer til deltakerne i Barentssamarbeidet om et engasjement for denne saken.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.