Hopp til innhold

– Behov for å lokalisere rettigheter

Neste uke forsvarer Susann Funderud Skogvang en ny doktoravhandlingen om private fiskerettigheter i saltvann.

Doktorgradsavhandling om fiskerettigheter

Susann Funderud Skogvang forsvarer 1. juni en ny doktoravhandling.

Foto: Marius Fiskum

Susann Funderud Skogvang fra Manndalen i Kåfjord kommune forsvarer den 1. juni 2012 doktoravhandlingen «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» for graden PhD i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

– Ulike private fiskerettigheter

I avhandlingen drøftes hva som skal til for at det kan anerkjennes private fiskerettigheter i saltvann. Hovedregelen er at retten til saltvannsfiske er fritt for alle som en allemannsrett. I denne undersøkelsen har imidlertid Skogvang sett på unntakene fra denne regelen.

– Det materialet som er gjennomgått viser at det gjennom alle tider har eksistert ulike private fiskerettigheter, særlig i fjordene og de helt kystnære farvannene, sier Skogvang.

Oppdrettsanlegg og kvoter

Fiskerigrensesaken mot Storbritannia i 1951 viser at Norge har anerkjent og dokumentert eksistensen av private fiskerettigheter.

– Dette kan eksempelvis få betydning for spørsmål om plassering av oppdrettsanlegg, fortrinnsrett til fiskeplasser og fortrinnsrett til kvoter, opplyser Skogvang.

– Viktig i kartleggingen av rettigheter

Avhandlingen tar ikke sikte på å kartlegge hvor slike fiskerettigheter eksisterer.
Gjennomgangen til Skogvang viser imidlertid at det er behov for en klargjøring vedrørende lokaliseringen av fiskerettighetene og hvilket rettslig vern slike rettigheter har mot inngrep.

– En lovfestet rett til kartlegging må imidlertid gjelde for hele Norge, ikke bare i de sjøsamiske områdene, sier Skogvang.

– Min doktoravhandling vil være viktig i dette kartleggingsarbeidet. Det er et analyseverktøy som kan benyttes i ethvert område hvor det påstås å eksistere private fiskerettigheter, avslutter Skogvang.

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.