Hopp til innhold

Vurderer 20 nye vannkraftverk i Finnmark

Energikilder flyter ubrukt i hele Finnmark. Nå jobber Statkraft med å få strøm fra en rekke elver.

Foss
Foto: Rainer Prang / NRK

- Vi har i flere år sett på muligheten til å bygge småkraftverk i Finnmark, forteller seniorrådgiver Jan Daleng i Statkraft.

15-20 prosjekter er under planlegging i hele fylket.

Finnmarkseiendommen (Fefo) starter behandlingen av konsesjonssøknadene i løpet av kort tid. Det er imidlertid Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som avgjør sakene.

Minimale naturinngrep

Småkraftverkene vil kunne føre til noen inngrep i naturen.

- Sammenlignet med de store kraftverkene blir det beskjedent. Det kan bli snakk om et fåtalls meter regulering i de fleste tilfellene. Et kraftverksrør går fra magasinet og ned til kraftverket. Selve kraftverket blir omtrent som et vanlig bolighus, forteller Daleng.

Han er selv finnmarking fra Børselv.

NVE mener det ligger en ubrukt strømreserve i små norske vassdrag på 25 twh.  Dette tilsvarer 41 Alta-kraftverk.

Strøm til 100 - 1500 husstander

Et markert fall i vassdraget i er en av betingelsene for et småkraftverk. Vassdrag som renner rolig, vil ikke være lønnsomme.

- Vi må ha stryk eller foss hvor vi kan lage en inntaksdam på øversiden. Deretter tar vi vann i rør ned til selve kraftverket.

Tradisjonelt har kommunene hvor de store kraftverkene ligger, tjent penger på dette. Småkraftverkene gir imidlertid lite penger.

- Som ordet "småkraftverk" tyder på, så er det jo små anlegg. Vi snakker anlegg med ytelse for maksimalt 100 husstander. De største anleggene kan gi strøm til 1000 til 1500 husstander. Lønnsomheta på det enkelte kraftverket er lite, og det er derfor vi ser på flere kraftverk tilsammen, opplyser Daleng.

Lokalpolitikere vet ingen ting

Eksempel på et av de største anleggene Statkraft ser på er Stuorra Leaksi i Berlevåg kommune. Elva ligger øst for Kongsfjord.

- Denne elva renner i mange styrk, og er en av de gode prosjektene vi har. Vi vurderer også om anleggene kan påvirke forholdene for laks og annen fisk. Slike vassdrag er vi forsiktige med.

Lokalpolitikere NRK Sámi Radio har vært i kontakt med, er lite kjent med prosjektene til Statkraft.

- At vi får opplysningen via sameradioen er jo litt kritikkverdig, sier varaordfører Karsten Schanche (H) til NRK Sámi Radio.

Han ser imidlertid ingen problemer med å regulere vassdraget i kommunen.

- Saken må jo naturligvis opp i de kommunale organene. Men vi må naturligvis få informasjon fra både Finnmarkseiendommen og Statkraft, sier han.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK