Hopp til innhold

Vurderer 20 nye vannkraftverk i Finnmark

Energikilder flyter ubrukt i hele Finnmark. Nå jobber Statkraft med å få strøm fra en rekke elver.

Foss
Foto: Rainer Prang / NRK

- Vi har i flere år sett på muligheten til å bygge småkraftverk i Finnmark, forteller seniorrådgiver Jan Daleng i Statkraft.

15-20 prosjekter er under planlegging i hele fylket.

Finnmarkseiendommen (Fefo) starter behandlingen av konsesjonssøknadene i løpet av kort tid. Det er imidlertid Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som avgjør sakene.

Minimale naturinngrep

Småkraftverkene vil kunne føre til noen inngrep i naturen.

- Sammenlignet med de store kraftverkene blir det beskjedent. Det kan bli snakk om et fåtalls meter regulering i de fleste tilfellene. Et kraftverksrør går fra magasinet og ned til kraftverket. Selve kraftverket blir omtrent som et vanlig bolighus, forteller Daleng.

Han er selv finnmarking fra Børselv.

NVE mener det ligger en ubrukt strømreserve i små norske vassdrag på 25 twh.  Dette tilsvarer 41 Alta-kraftverk.

Strøm til 100 - 1500 husstander

Et markert fall i vassdraget i er en av betingelsene for et småkraftverk. Vassdrag som renner rolig, vil ikke være lønnsomme.

- Vi må ha stryk eller foss hvor vi kan lage en inntaksdam på øversiden. Deretter tar vi vann i rør ned til selve kraftverket.

Tradisjonelt har kommunene hvor de store kraftverkene ligger, tjent penger på dette. Småkraftverkene gir imidlertid lite penger.

- Som ordet "småkraftverk" tyder på, så er det jo små anlegg. Vi snakker anlegg med ytelse for maksimalt 100 husstander. De største anleggene kan gi strøm til 1000 til 1500 husstander. Lønnsomheta på det enkelte kraftverket er lite, og det er derfor vi ser på flere kraftverk tilsammen, opplyser Daleng.

Lokalpolitikere vet ingen ting

Eksempel på et av de største anleggene Statkraft ser på er Stuorra Leaksi i Berlevåg kommune. Elva ligger øst for Kongsfjord.

- Denne elva renner i mange styrk, og er en av de gode prosjektene vi har. Vi vurderer også om anleggene kan påvirke forholdene for laks og annen fisk. Slike vassdrag er vi forsiktige med.

Lokalpolitikere NRK Sámi Radio har vært i kontakt med, er lite kjent med prosjektene til Statkraft.

- At vi får opplysningen via sameradioen er jo litt kritikkverdig, sier varaordfører Karsten Schanche (H) til NRK Sámi Radio.

Han ser imidlertid ingen problemer med å regulere vassdraget i kommunen.

- Saken må jo naturligvis opp i de kommunale organene. Men vi må naturligvis få informasjon fra både Finnmarkseiendommen og Statkraft, sier han.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.