Prinsens kalde PR-reise gjennom Innlandet

Med hest og slede reiste den danske prinsen fra Eidsvoll verk gjennom Oppland til Trondheim og tilbake gjennom Østerdalen.

Hensikten med turen var å treffe folk og lodde stemningen om nordmenn ville bli uavhengig og ikke en del av Sverige.

– Det den 28-årige prinsen Christian Frederik egentlig ønsket var nok å bli eneveldig konge for et uavhengig Norge, sier avdelingsdirektør Magne Rugsveen ved Hedmarksmuseet.

Han har sammen med direktør ved Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg, studert dagboka, som prins Christian Frederik skrev under den spesielle reisen for to hundre år siden.

Danskene mister Norge

Året er 1814. Etter Kielfreden den 14. januar må danske kong Fredrik VI gi fra seg Norge til Sverige.

Dette liker ikke danskekongen. Norge har tross alt vært under Danmark i flere hundre år.

Den danske prinsen, Christian Frederik, legger ut på reise gjennom Norge for å finne ut om det er stemning blant nordmenn om å bli en egen nasjon løsrevet fra Sverige.

• Les også: Christian Frederik tar kongemakten
• Les også: Skjebnerolle i 1814

Skrev dagbok

Gjennom prinsens egne dagboknotater kan vi lese hvordan han opplevde turen. Den spesielle pr-turen går fra Eidsvoll verk gjennom Toten, Gjøvik og Gudbrandsdalen til Trondheim og tilbake gjennom Østerdalen til Eidsvoll på tretten dager.

Målet med hele turen var å treffe folk og samle støtte til sitt store mål: Å samle Norge til en egen nasjon og selv bli konge.

På reisen treffer han blant hundrevis av bønder og embetsfolk, inspiserer flere militære avdelinger og prøver å bestige Snøhetta.

– Med den vegstandarden og de vær- og føreforholdene som var da, er det ei imponerende reise, sier Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet.

Startet på Eidsvoll

Reisen starter fra Eidsvoll verk tidlig den 31. januar i 1814. I dagboka, som er skrevet på fransk, står det at første etappe går gjennom Hurdal til skysstasjonen Garsjøen på grensa mellom Toten og Hurdalen, der prinsen stopper for å spise og slappe av.

Der møter han blant andre amtmannen i Christians amt, Ole Hannibal Sommerfeldt, som eskorterer den danske prinsen over Totenåsen.

– Det er en hard tur, fordi det er kaldt og har snødd mye, så lensmannen har beordret bønder ut for å pløye veien for det kongelige følget, sier Julsrud Berg.

Ved skysstasjonen Grøna møter det opp et stort følge med militære avdelinger som er forlagt på Toten, bønder, bygdefolk og embetspersoner for å se prinsen.

De militære avdelingene eskorterer så prinsen videre til Hoff prestegard på Østre Toten, der han overnatter. Da har han tilbakelagt ei strekning på drøyt sju mil den første dagen.

– Med tanke på at de har kjørt med hest og spisslede har de hatt et høyt tempo, sier Arne Julsrud Berg.

• Les også: NRK ytring: Kongen på plenen

Overnattet på Hoff prestegård på Toten

1. februar 1814 våkner prins Christian Frederik ved Hoff prestegard i Østre Toten. Han skal videre til Trondheim for å lodde stemningen blant det norske folk og drive agitasjon for en reisning mot Kiel-traktaten.

Prinsen er veldig spent på hva folk mener om at Norge er avstått til Sverige. Han er tidlig oppe og svinger oppom Sukkestadsletta eksersisplass der de Trondheimske tropper er forlagt.

Der møter han ifølge dagboka, soldater og offiserer som roper: «Leve vår elskede prins!»

Under kraftige hurrarop, trommer og fanfarer drar prinsen videre nordover.

– Dette opplever prinsen som noe stort og flott, siden han er usikker på hvilken støtte han har i Norge, sier Julsrud Berg.

Frokost på Biri Glassverk

Prinsen reiser videre til Vardal, som er Gjøvik i dag. Der spiser han frokost hos glassverkseieren ved Biri Glassverk, spiser middag hos Anders Lysgaard på storgarden Svennes på Biri.

Lysgaard var en rik bonde og handelsmann, og en av de fremste næringslivsfolkene i regionen på den tida. Etter en storslått middag, reiser prinsen videre til Vignes der det er marked. Der får han møte folk flest.

I dagboka skriver han at: «Reisen gjennom Toten har vært av stor interesse for meg da jeg overalt fant beviser på en utpreget nasjonalfølelse.»

– Det kan diskuteres hva folk var opptatt av, men prinsen tolket det i alle fall som en personlig hyllest, sier Arne Julsrud Berg.

På kvelden kommer presten til Øyer, der han overnatter på prestegården hos prest Peder Dybdahl.

HER ER PRINSENS REISE GJENNOM INNLANDET I 1814:

Blir møtt av patriotisk sang i Ringebu

Etter å ha startet fra Øyer tidlig om morgenen den 2. februar, kommer prins Christian Frederik til Ringebu, der han også blir møtt med en patriotisk sang framført av sognepresten.

– Spesialskrevne nasjonalromantiske sanger er noe som går igjen der prinsen kommer, og de gjør stort inntrykk på ham, sier Arne Julsrud Berg ved Mjøsmuseet.

Prinsen fortsetter i høyt tempo turen oppover Gudbrandsdalen og blir møtt av folk og embetsmenn underveis. På turen deler han ut medaljer til aktede bønder

– Dette er hva vi i dag ville kalt en moderne pr-reise, der han ville skape en patriotisk stemning og få med seg bønder og embetsmenn i tanken på et uavhengig Norge.

– Ingen frelser

Ved mørkets frembrudd på ettermiddagen den 2. februar kommer prinsen til Kringen i Sel, der skottetoget ble stoppet i 1612.

Prinsen kommer kjørende på elveisen der det er tent fakler. Mange folk har møtt fram. Det sies at ei eldre kvinne presset seg fram for å få prinsen nærmere i øyesyn.

– Bare se, du mor, sier prins Christian Frederik.

Kona løfter opp lykta slik at lyset faller inn over ansiktet hans og utbryter.

– Det er vakkert kjøtt og blod i deg, men for veik ser du ut til å verte Norges frelsermann!

Det var en sterk uttalelse, men ordene ble nærmest profetiske fordi Christian Frederik senere ble sett på som en svak hærfører, som ikke tålte å se drepte og skadde soldater.

Flere offiserer og soldater gjorde opprør mot ham som hærfører. Kjerringa fra Kringen fikk rett.

– Fantastisk interiør på Tofte!

På kvelden den 2. februar tar prinsen med følget inn på storgarden på Tofte i Dovre. Han skriver i dagboka at det er et fantastisk interiør på garden og forstår at det er storbønder også i Norge.

Morgenen etter, den 3. februar reiser han videre over Dovrefjell til Oppdal. Det er kaldt og mye snø, men den danske prinsen lar seg ikke skremme. Han har lyst å bestige Snøhetta, 2286 moh.

– Han legger i vei, men den danske prinsen var ikke vant til kaldt norsk vintervær og må snu. Kanskje også fordi den ekstra turen ville ta for lang tid, sier Arne Julsrud Berg.

Prinsen hadde norske offiserer og rådgivere med seg. De reiser i stedet videre nordover og overnatter på Oppdal og på Støren før han kommer til Trondheim den 5. februar, der han overnatter i fire døgn.

Han har da vært på farten i fem dager og har så langt på turen møtt mange bønder og embetsmenn.

I dagboka skriver han at befolkningen støtter opp om ham og prosjektet hans om et fritt og uavhengig Norge.

Kjører med slede til Røros

Sent på kvelden den 9. februar 1814 legger prins Christian Frederik med følge ut av Trondheim på vei tilbake til Eidsvoll gjennom Østerdalen.

Han bruker natta til å kjøre med hester og slede til Røros, dit han ankommer på formiddagen den 10. februar.

Der ser han på Storvartsgruva, og blir imponert. På Røros kjører samer med reinsdyr gjennom gatene, et uvanlig syn for prinsen.

Han skriver i dagboka at en av hestene i følget blir skremt og flyr ut slik at sleden velter uten at noen kommer til skade.

– Han var en person som hadde et mål, nemlig at Norge skal bli en egen nasjon uten å være i union med Sverige, sier Magne Rugsveen, avdelingsdirektør ved Hedmarksmuseet.

– Når du leser dagboka til prins Christian Frederik, hva slags inntrykk for du av ham?

– Han var en entusiast som fikk folk med seg, og han var nok en storsjarmør med mange kvinnelige bekjentskaper. Som person virker han som en reflektert 28-åring og en statsmann verdig, sier Magne Rugsveen.

Måtte skifte hester på grunn av lange etapper

På morgenen den 11. februar reiser prinsen fra Røros til Stor-Elvdal, der han skal overnatte på Vestgaard. Prinsens lange etapper betyr at han må skifte hester mange ganger underveis.

– Han skriver i dagboka si at han betaler hesteleie for tjue mil, men tviler på at det er så langt, sier Magne Rugsveen, avdelingsdirektør ved Hedmarksmuseet.

Da han kommer til Tolga, noterer han at smeltehytta på Tolga er stengt på grunn av matmangel. På Tynset er det møtt fram en mengde folk og prinsen skriver i dagboknotatene sine: «Det var vakre ansikter å se blant dem.»

På Tynset er det også smalhans og folk blander mose og bark med korn for å bake brød. I Tylldalen, sør for Tynset stopper han et sted der bøndene i 1718 slo tilbake en svensk tropp.

Der benytter han anledningen til å oppildne bøndene mot at Norge skal bli en del av Sverige. Turen går deretter til Stor-Elvdal der han overnatter.

Prinsen skriver i dagboka: «Vi gjorde denne turen fint fra halv sju om morgenen til halv elleve om kvelden.»

Tett snøvær i Stor-Elvdal

Den 12. februar våkner prins Christian Frederik til tett snøvær i Stor-Elvdal. Dette gjør at han ikke får så godt inntrykk av den vakre dalen, skriver prinsen i dagboka si.

Først klokka halv ni setter han seg i spissleden og setter kursen sørover mot Åmot, der han får middag hos prosten.

I Åmot er det møtt fram mange bønder som er urolige for framtida og økonomien sin. De spør prinsen om tømmerhandelen med England snart kan komme i gang igjen. Prinsen kunne ikke svare på dette, men lovet å gi beskjed så raskt han hadde noe nytt om dette.

I Elverum inspiserer prinsen batteriet på Terningen Skanse, som er oppmontert og klare for krig mot Sverige. Han overnatter i prestegarden i Løten. Han er beskjemmet over å komme så bardust på fordi presten er nettopp død og det var ikke prinsen klar over.

Reiser langs Mjøsa

13. februar reiser prinsen med følge fra Løten etter først å ha inspisert to bataljoner; Nordenfjeldske skiløperbataljon og Trondheimsbataljonen på Tofsrud i Løten.

Han syns troppene så bra ut, men at regimentet er dårlig utstyrt med slitte geværer og uniformskapper i ulike farger. Prinsen råder dem å reparere våpnene.

Mange folk har også møtt opp. Han reiser nedover langs Mjøsa og syns det er vakkert.

Etter middag på Morstu, reiser han over isen og treffer vennen sin Karsten Anker på Minnesund. De ankommer Eidsvoll verk kl. 15.30.

Christian Frederik skriver i dagboka: «Anker er nå ferdig med utforming av den formelle erklæring på fransk, det er så vidt jeg kan se et mesterverk!»

Flere turer

Turen gjennom Oppland og Hedmark vinteren 1814 var en av flere turer prinsen foretok i Norge for å vinne elitene og å påvirke folkestemningen.

Den 16. februar innkaller prinsen til et stormannsmøte på Eidsvoll. Det er opptakten til det som danner grunnlaget for Riksforsamlingen på Eidsvoll i april i 1814 fram til grunnlovsunderskrivelsen 17. mai 1814.

Samme dag ble han valgt til norsk konge, men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. En delegasjon ble sendt til Christian Frederik, men forhandlingene førte ikke frem.

Det førte til en kort krig hvor svenskenes makt var overlegen, selv om nordmennene hevdet seg blant annet ved Lier.

Ny konge

Til sist ble Mossekonvensjonen av 14. august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et overordentlig storting og lagt makten i dets hender.

Til gjengjeld skulle Norge få beholde grunnloven, men med de forandringer som var nødvendige for å inngå en realunion med Sverige. Stortinget forhandlet samme høst med svenske utsendinger. De vedtok 4. november den reviderte Grunnloven, og valgte samme dag Sveriges konge Karl II til norsk konge.

Prins Christian Frederik forlot Norge 10. oktober og vendte skuffet tilbake til Danmark.