Norge har godt med stein, men noen ganger er det likevel ikke mulig å få tak i den rette steinen.
Det har ført til at utbyggerne av nye E6 i Gudbrandsdalen har måttet reise utenlands på «steinshopping».
Lett stein
Den nye Harpe bru over Lågen ved Harpefoss trenger et helt spesielt dekke. Et dekke som er så spesielt at man måtte til USA for å finne det rette. Lokalbefolkningen synes det er rart at man må importere stein til steinlandet Norge.
– Jeg synes ikke det skulle vært nødvendig for oss som bor i Norge. Vi burde bruke de ressurser vi har her, sier Heidi Heide Baukhol.
Men stein er ikke bare stein, forteller prosjektleder for E6 Biri-Otta.
– Dette handler om kvaliteter på stein, og grunnen til at vi må bruke litt annen type stein i Harpe bru er vekt, egenvekt på stein. Det er bare i helt spesielle konstruksjoner der vekt er avgjørende at vi gjør dette, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Øyvind Moshagen.
- Les også:
- Les også:
100 lass med stein
Ja, for stein kan bli for tung for noen konstruksjoner. Når man nå skal i gang med å bygge Harpe bru må man ha en stein som er lett. Slik stein finnes ikke i Norge, men i USA.
Steinen er hentet hos firmaet Starlite i Salisbury i Nord-Carolina, og er leirskifer som er varmet opp og brent før det brytes til pukk. Steinen skal det lages betong av som skal brukes til veidekke på Harpe bru.
Omtrent 100 lastebillass er blitt kjørt fra havna i Oslo til Gudbrandsdalen.
– Akkurat her så har vi ikke lett nok stein i Norge, og bruk av norsk stein i dette tilfelle ville medført vesentlig større kostnader. Dette handler om hvordan vi skal bygge brudekke, og at vi sparer cirka 1 200 tonn på å bruke denne spesielle steinen. Det er helt normalt i denne typen bruer, sier Moshagen.
(Saken fortsetter under video)
SE TV-REPORTASJE:
Intet miljøregnskap
Også på Kolomoen er det importert stein fra USA, og trolig vil man bruke samme stein på Lågen bru der vekten må reduseres.
Han sier det ikke blir dyrere å importere stein, og han mener at folk har en forståelse for at de gjør dette med tanke på at man sparer 1 200 tonn masse ved å importere denne steinen.
Da det gjelder den miljømessige biten er det ikke gjort noe regnskap for det.
– Det er ikke godt å si hva miljøregnskapet blir. Det er betydelige ressurser for å ta ut stein i Norge også. Så jeg tror ikke man skal underkjenne det regnskapet. Det blir helt sikkert noe minuseffekt akkurat på disse 3000 kubikkmeterne her, men det er en veldig liten andel av vår totale utbygging.