Billig ribbe kan bli dyrt for bøndene

– Jeg er ikke en sytepave, men jeg ser at markedet er tøft, ikke minst på pris.

Grisebonde Øyvind Reiersen-Øxseth i Løten tok over gården etter faren, som også var grisebonde, i 2008. Han og kona har nylig satsa 10 millioner på å produsere grisekjøtt til det norske markedet.

– Det er for mye gris i markedet, så vi får ikke den prisen for smågrisen vi skulle hatt. Økonomien er stram, det må jeg si.

• Les også: Restauranter kaster seg over fjellgrisen

– Ikke bare å justere ned

Det er mye liv og leven på gården, i båsene løper små griser rundt og det gryntes både høyt og lavt. Produksjonen er på 3500 gris i året.

Forsker Ola Flaten ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning er klar på at det kan få store konsekvenser for grisebønder dersom ikke landbruksminister Sylvi Listhaug vil hjelpe til med å regulere grisemarkedet.

• Les også: Vil betale grisebønder for å slutte
  
• Les også: Supergris skal øke salget

– De som særlig taper er de som nylig har investert. De vil få det temmelig hardt og kan i verste fall gå konkurs. Får vi for stor produksjon i jordbruket så vil prisene gå ned mer enn i andre næringer. Har du først investert i gris, har du gjort det for mange år og det er ikke så enkelt å bare justere produksjonen ned.

– Litt kunnskapsløst

– Så lenge salget har stagnert noe, må vi redusere antallet fødte griser. Da er det bedre med sluttpakke til noen eldre produsenter som ikke har arvtagere, i stedet for at det skal gå ut over dem som har investert mange millioner, sier leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki.

Landbruksminister Sylvi Listhaug uttalte til Nationen i forrige uke at hun ikke ønsker å betale bønder for å minske eller kutte ut produksjonen av gris. Hun trekker fram økt etterspørsel som en mulig løsning, men at det avhenger av pris.

Einar Myki avviser at staten skal bidra med penger til dette.

– Det er ikke staten som skal bidra med penger til dette. Det er svineprodusentenes egne midler innbetalt i form av omsetningsavgift som kan brukes til å finansiere utkjøpsordningen. Omsetningsavgiften trekkes for hver kg gris vi leverer, sier Myki.

Skjønner

Reisersen– Økseth mener også at det verste som kan skje er at en bruker pris:

– Jeg skjønner utfordringa hennes og, det ikke er svart-hvitt dette. Men samtidig så må hun vel kanskje se at dette er den beste løsningen på kort sikt, for å få ned antallet purker på landsbasis. Å bruke pris som et virkemiddel er det verste som kan skje oss. Det virker litt kunnskapsløst, sier Reiersen-Øxseth.