Restauranter kaster seg over fjellgrisen

Både dagligvarebutikker og restauranter i hovedstaden har fått øynene opp for det siste tilskuddet innen kortreist mat: Fjellgris fra Valdres.

Fjellgriser i Valdres

Grisebonde Knut i Valdres har god tro på at det er bra for smaken, at grisen holdes 1000 meter over havet.

Foto: Knut Ødegaard / NRK

Fjellgriser i Valdres

Ødegaard mener det krever sitt å satse på nisjeprodukt som fjellgris.

Foto: Knut Ødegaard / NRK

Tusen meter over havet, på Breisetstølen i Valdres, med utsikt over Jotunheimen og Hemsedal, boltrer et hundretall griser seg fritt på vidda. De spiser, graver, bader og sover.

– Gode tilbakemeldinger

Det er høst, og grisene skal snart fraktes ned fra fjellet for å slaktes. Seks år etter at bonde Knut Ødegaard slaktet sin første gris, lot den stekes og tilberedes, har han skaffet seg en næring som han håper han snart skal få gjøre på heltid.

Og kanskje siste tilskudd innen trenden på kortreist mat:

– Vi får tilbakemelding om at grisen er veldig mør og saftig. Den har veldig rein smak, og får ikke «grisesmaken» på kjøttet som man kan oppleve av og til, sier bonden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fjellgriser i Valdres

Knut og Ragnhild fikk sin første gris for seks år siden. Siden har det blitt langt flere Miss Piggy-er på gården.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Hello, Miss Piggy!

Det var nærmest en tilfeldighet at Knut og Kona Ragnhild begynte med grisehold i den friske fjellufta.

Fjellgriser i Valdres

Ødegaard inviterer alle bønder med en gründer i magen, å satse på høytsvevende gris.

Foto: Knut Ødegaard / NRK

– Da vi giftet oss i 2006 fikk vi en gris i bryllupsgave som ble kalt «Miss Piggy». Den grisen hadde vi gjennom høsten. Miss Piggy ble så slaktet til jul, og smakte godt. Fra og med neste år begynte jeg med gris sammen med naboen, og til slutt begynte jeg med eget grisehold, forteller Ødegaard.

I første omgang holdt grisene til på gårdstunet på Øygarden gård. Men bratt landskap gjorde det vanskelig å sette opp grisehus. Vidda er derimot flat, og Ødegaard fikk ideen om å frakte svin til fjells.

– Vi tok dem med opp og satte opp et lite bur som de kunne sove i. Det var starten på et hold av gris på fjellet. Det gikk veldig bra, og kvaliteten syntes jeg var bedre, forteller han.

Etterspørselen øker

Flere restauranter i Oslo fikk raskt øynene opp for fjellgrisen, og ekteparet har utvidet griseholdet hvert år ettersom etterspørselen blir større.

CC selger nå fjellgris i sine disker, og drømmen om å kunne være bonde på heltid er hakket nærmere.

Ødegaard forklarer at det har krevd sitt å satse på et nisjeprodukt som fjellgris, med tanke på å få slakting, frakting og kjøpere på plass. Men han mener likevel det er store muligheter for gründere i landbruket.

– Jeg vil anbefale alle som har en slik drøm om å teste ut mulighetene. Det er plass til ganske mange her. Det er ikke flust med folk som gjør sine egne ting.