I tillegg står spørsmål om miljø- og atomsikkerhet, energi og fiskeriforvaltning på programmet.
Stoltenberg mener det er riktig at Norge nå hjelper til med å betale rensingen, selv om konsernet som eier verket, Norilsk-Nikel, tjente nesten 30 milliarder norske kroner i fjor.
Rensing av svovelutslippene koster om lag en milliard kroner.
"Stopp dødsskyene"
Norilsk-Nikel
Sommeren 1990 rykket Kåre Tannvik, initiativtakeren til aksjonen "Stopp dødsskyene fra Sovjet", inn en annonse i Sør-Varanger Avis med følgende ordlyd: "Aksjonister søkes. Er det flere som er lei av dødsskyene fra Nikel? Tror kun på direkteaksjoner! Blir du med?"
Og folk ble med, og et av høydepunktene ble en regnvåt men svært oppsiktsvekkende aksjon på Treriksrøya i Pasvikdalen den 17. juni samme år. Ved midnatt lenket flere aksjonister seg sammen og gikk i ring rundt røysa.
Fikk regjeringa på banen
Ulovlig grensepassering og bøtelegging ble den rettslige konsekvensen av aksjonen, men den politiske følgen ble desto mer betydningsfull. De fikk regjeringa på banen, og samme høst lå pengene på bordet.
Men det har altså tatt tid å få brukt pengene. Det skyldes delvis manglende politisk initiativ fra norsk side, men det skyldes også svært uklare og manglende planer fra russisk side for hva som kunne gjøres med svovelutslippene fra Nikel.
Når statsminister Jens Stoltenberg kunngjør overfor president Putin i dag at de norske pengene er disponible, er det et resultat av årelange forhandlinger mellom de to landene.
Men tidligere aksjonist Thorbjørn Bjørkli fra Aksjon Stopp Dødsskyene stiller seg avventende til om det norske pengebidarget til rensing av utslipp i Nikel fører til mindre utslipp.