På denne måten skaper de politikk

– God dag, god dag! Vi er ute og deler ut programmet vårt her ute i fjorden.

75 minutters kjøring fra Alta sentrum, i kommunens periferi, driver fjerdekandidat, den ambisiøse Marianne Haukland (26), valgkamp. Hun banker på dørene til folk, og forteller om Alta Høyres politikk denne høsten.

Skolestruktur, sykehus og samferdsel noe av det som engasjerer folk i distriktet denne varme sensommerdagen.

– Det er veldig trivelig å reise rundt i kommunen. Vi får kaffeinvitasjoner overalt hvor vi kommer. Det å komme ut hit i distriktene, og snakke med folk om hva de mener, om hvordan vi skal gjøre Alta bedre, er noe av det mest meningsfylte og givende jeg gjør som politiker, sier hun.

Tilbake som politiker

Etter syv år i Tromsø, og masterstudier i statsvitenskap, og mange år i ungdoms- og studentpolitikken, er Haukland tilbake i hjemkommunen. Tilbake for å bli politiker – på fulltid.

Hun legger ikke skjul på at hun som politikere flest ønsker innflytelse. Makten er viktig for å kunne påvirke under demokratiet i Alta, påpeker hun.

– Men jeg er ydmyk når det kommer til makt. Det er ikke for min egen del at jeg skal ha makt og innflytelse. Det er for alle de som er enig med meg, og vil at jeg skal være der for å gjøre en forandring, sier hun.

Men fersk i voksenpolitikken som hun likevel fortsatt er, lever hun i en helt annen virkelighet enn sin kollega Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant for Finnmark Høyre og medlem av næringskomiteen.

Bakke-Jensen kommer fra andre siden av Finnmark, fra Øst-Finnmark.

En propp i systemet

Omtrent 260 kilometer unna bygda Nyvoll i Alta hvor Marianne Haukland driver valgkamp – og noen måneder tidligere:

Isflak pakker seg sammen og lager sørpe i Bøkfjorden i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. I frostrøyken noen hundre meter borte skimtes de mørke skrogene til to oljetankere. Skipene er kranset av ei oljelense som snor seg på fjorden. 70.000 tonn russisk råolje pumpes over fra det ene skipet til det andre.

I Sør-Varanger, den eneste kommunen i Norge som grenser til Russland, er en ny næring etablert det siste året: Oljeomlasting.

Det er Norterminal som driver virksomheten, en virksomhet både de har ivret sterkt for, og som regjeringen i fjor ga tillatelse til.

– For Norterminal er nærheten til grensen det som gjør det gunstig å etablere seg der, sier Frank Bakke-Jensen.

Store planer nær grensa

Planene om oljeomlasting i finnmarkskommunen hadde ligget der i mange år. Men det var særlig ett stort problem, og det var ikke ubetydelig:

I den nasjonale laksefjorden i Sør-Varanger hvor det også er en rekke utrydningstruede fuglearter, legger det seg is. Tidvis mye is. Slik fjordis gjør at oljevernutstyr – maskinene som skal ta opp oljesøl om det går galt – ikke vil fungere. Oljelenser kan bli skåret i stykker av isflak.

Derfor vil være svært vanskelig å ta opp råolje før isen har smeltet. Isen var rett og slett en propp i systemet om man skulle transportere seks millioner tonn råolje årlig vestover fra Nordvest-Russland.

I 2014 foregår oljeomlastingen i Nordkapp kommune i Finnmark. Nærmere bestemt i Sarnesfjorden, som ikke har utfordringene som Bøkfjorden når det gjelder is, sørpe og truede dyrearter.

I Miljødirektoratet er de skeptisk til å flytte virksomheten. Så skeptisk at de i juni 2014 sier nei til søknaden fra Norterminal om å drive oljeomlasting i området.

Norterminal, selskapet som ivret etter å startet oljeomlasting i Sør-Varanger, har allerede i 2011, da det satt en rødgrønn regjering med makten i Norge, prøvd å få et møte på høyere nivå i Miljødirektoratet, uten å lykkes.

Dette skaper frustrasjon. I oktober 2011 skriver Norterminal-eier Jacob B. Stolt-Nielsen følgende i en epost:

«Prosessen så langt med forvaltningen og spesielt Miljødirektoratet gir oss grunn til å tro at vi ikke får ønsket forutsigbarhet og fleksibilitet i saksbehandlingen»,

Det er Frank Bakke-Jensen som mottar dette brevet. Bakke-Jensen leste det også, grundig.

Det handler om gjennomslag

Marianne Haukland er aktuell for fylkestinget i Finnmark dersom Høyre gjør et godt valg denne høsten. Hun har fått ansiktet sitt på Høyres valgbil i Alta, sammen med førstekandidat Ivar Pettersen, som også er ute i periferien denne varme sensommerdagen.

– Mange har spurt Ivar: Hvem er hun jenta på siden av bilen? Jeg blir nesten litt fornærmet. Jeg er jo fra Alta, men har nok ikke vært så synlig i bybildet de siste årene, smiler hun.

Å være ung i finnmarkspolitikken synes hun likevel er «knall».

– Det er viktig at Alta Høyre har en ung kandidat på valglista. Med yngre folk kommer det ny innsikt, nye ideer og andre måter å jobbe på som ikke politikerne i Alta er vant med. Jeg har hatt litt å bringe med til bordet, sier hun.

Haukland har ansvar for Alta Høyre på Facebook, og har også sørget for at lokallaget nå har fått seg en Twitter-konto. Å spre Høyres budskap på sosiale medier og jobbe med nettsiden er sentrale oppgaver for henne under valgkampen.

Selv om hun er ung, føler Haukland at hun blir hørt.

– Jeg prøver å være fornuftig, saklig og harmoniserende. Så lenge man sier ting som er smarte og logiske, så får man god innflytelse. Akkurat nå tror jeg at jeg har litt for stor innflytelse, sier hun, og ler.

Å få gjennomslag for tanker og ideer er det som er mest motiverende for henne.

– Når man jobber intensivt med én ting, noe man liker, og føler at man staker i riktig retning. Hadde jeg bare fått tulleoppgaver som jeg følte ikke hadde noe å si for valgkampen og valgresultatet, hadde det vært mye mer kjedelig, sier Haukland.

Prosjektet skulle vise handlekraft

I brevet Fra Stolt-Nielsen får Frank Bakke-Jensen videre lese om planer om en oljeterminal i Sør-Varanger til 2-3 milliarder kroner. Byggestart i 2015. Oppstart i 2018.

Men det haster.

«Dette er en meget positiv utvikling, men får vi ikke dette til i tide, må vår russiske part finne en annen løsning med betraktelig redusert mulighet for en framtidig landbasert terminal i Kirkenes som konsekvens», skrev Stolt-Nielsen.

Bakke-Jensen forteller at henvendelsen blir mottatt med interesse, Han sier at han ikke har sett på saken som at det som at det ikke handlet om å flytte en næringssatsing fra Nordkapp, men at han heller har forholdt seg til saken som en nyetablering i Sør-Varanger.

– Næringsutvikling, og å få investorer til Finnmark er en av de viktigste politiske oppgavene. Det er viktig at det er enkelt og forutsigbart å investere i Finnmark, sier Bakke-Jensen.

Etter eposten fra Stolt-Nielsen går det ett år, og nesten ett år til, før det står september 2013 på kalenderen. Det er stortingsvalg i Norge.

Noe før valget har Stolt-Nielsens far, den nå avdøde Jacob Stolt-Nielsen Jr. gitt et valgkampbidrag på en million kroner til Høyre og Fremskrittspartiet via selskapet Stolt-Nielsen Norway.

Trolig er Stolt-Nielsen fornøyd når Frp-leder Siv Jensen feiret med sitt minnerike «Morn’a, Jens», da det ble klart at Høyre og Fremskrittspartiet var valg-vinnere.

Tok opp tre saker med Sundtoft

Erna Solberg spaserer noen uker senere ut av slottet med sine nye ministere. En av dem er Tine Sundtoft (H), klima- og miljøminister.

Det er tid for å gratulere, tenker stortingsrepresentant Bakke-Jensen:

«Først må jeg få gratulere, Tine. Så har jeg tre saker jeg mener det kan være verdi i å se på tidlig», skrev han i en e-post 17.oktober 2013, før Sundtofts nye arbeidsstoll knapt hadde rukket å bli varm.

Bakke-Jensen skriver videre at han ville ha fortgang i tre «gryteklare prosjekt». kobbervirksomhet i Kvalsund og gruvevirksomhet og sjødeponi i Naustdal er to av dem. Ett av dem er oljeomlastingen i Bøkfjorden i Sør-Varanger.

«Alle disse tre prosjektene er etter min mening egnet til å vise handlekraft», skriver Bakke-Jensen, og ber i samme slengen om et møte med den ferske miljøstatsråden.

Fikk møte departementet

Og møte blir det. I første omgang med Miljødirektoratet som åpnet sine dører på høyt nivå. Deretter fikk Bakke-Jensen selv et møte med departementet.

– Det var et møte i Miljødepartementet. Jeg mener det var med statsekretæren, men det godt hende det var statsråden, der vi gikk gjennom det vi hadde jobbet med tidligere og problemene som var skissert i dette prosjektet, forteller Bakke-Jensen.

Særlig to vilkår plaget Norterminal.

«Vilkårene gjelder beredskapskrav i farleden samt avbrudskriterie forbundet med is i fjorden. Begge vilkårene representerer et så stort hinder at vår etablering at virksomheten i Kirkenes ikke lar seg realisere».

Dette skrev Norterminal til direktoratet i januar 2014.

Og skrev videre:

«Norterminal har hele tiden vært innforstått med at det stilles strenge krav til beredskap og forebyggende tiltak, men har hele tiden vært tydelig på at vi ikke kan leve med vilkår som er til hinder for etablering og utvikling av denne typen næringsvirksomhet».

En gledens dag

Kravet fra selskapet når det gjelder is, er at omlastingen kun skal avbrytes når isen gjør at faren for forurensning øker.

Miljødirektoratet ønsket likevel å beholde strenge krav. Normterminal fikk i juni 2014 nei til oljeomlasting i Sør-Varanger.

Dette ble i juli i fjor likevel overprøvd av klima- og miljøminister, Sundtoft. Da trosser departementet advarslene og åpner for oljeomlasting i Sør-Varanger.

En gledens dag, mener Bakke-Jensen.

– Dette viser igjen at regjeringen satser på Finnmark og nordområdene. Dette er med på å oppfylle målet i regjeringserklæringen om å gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner, sa han den gang.

Men i praksis fikk ikke Finnmark og nordområdene en ny næring, men en næring forsvant fra én kommune, Nordkapp, samtidig som en tilsvarende næring åpnet i en annen kommune, Sør-Varanger.

Etter at regjeringen åpnet for at omlastingen kunne flytte, mistet lille Nordkapp kommune tilgang på årlige inntekter på flere titalls millioner kroner.

Man må ikke være påståelig

– Dere politikere må slutte å krangle åpenlyst innad i partiene, sier en velger i solsteiken ute på trappa til Marianne Haukland.

Haukland er enig. Samtidig mener hun politikk blant annet handler om å ha spisse albuer. Det handler også om evnen til å pleie gode kontakter, slik for eksempel Bakke-Jensen gjør, for å få gjennomslag og resultater.

– Å jobbe med en sak en sak, litt alene, og sammen med andre politikere med makt på Stortinget, er viktig for en politiker. Kontakter er vårt verktøy når vi skal endre noe eller ta vare på eksisterende løsninger, sier hun.

Men først må man få makt eller helst komme i posisjon, og for å komme dit må man få frem budskapet. Samtidig må man være tøff, men det er man ikke før man er trygg. Trygg på egne argumenter er man ikke før man har kunnskap.

Politisk talent handler til syvende og sist om evnen til å formidle kunnskapen, og at de som mottar budskapet, velgerne, skal forstå hvor det kommer fra, mener Haukland.

– Det handler om å møte mennesker der de er, og om å være hyggelig. Om ikke å være påståelig å tro at du har alle svarene, noe du mest sannsynlig ikke har. Mange har et annet ståsted og mener at det du sier er helt feil. Likevel må jobbe for å finne gode løsninger – sammen, sier hun.

– Fikk mye igjen for investeringen

Frank Bakke-Jensen sier at han har vært en døråpner overfor Sør-Varanger Høyre og Sør-Varanger kommune i arbeidet om å finne en løsning for en ny industrietablering i kommunen.

– Jeg har hatt hyppig kontakt med Varanger-politikerne og jeg har jobbet opp mot departementet i forhold til at ting har stått litt i stampe, for at de skal få sett på saken og tatt en avgjørelse, sier han.

Kanskje ikke helt overraskende er det penger involvert i oljeomlastingen i Sør-Varanger. Selv med dagens lave oljepris er de årlige skipslastene som passerer Kirkenes, verdt 2,6 milliarder dollar.

Likevel er det ikke alle som mener at å åpne opp for oljeomlasting i Sør-Varanger var en «gledens dag», slik Bakke-Jensen mener.

Kirsti Bergstø, finnmarking og stortingsrepresentant for SV, mener at Norterminal får nyte godt av valgkampbidraget fra Stolt-Nielsens far.

– Det er åpenbart at Stolt-Nielsen har fått mye igjen for investeringen. Det å bevilge én million kroner i samlet valgkampstøtte for å innsette to regjeringsparti som siden skal gi Norterminal tillatelse til å drive en ganske omstridt oljeomlasting i en nasjonal laksefjord med svært slappe miljøkrav, ja, det kan man kalle en god investering, sier Bergstø.

Frank Bakke-Jensen mener at Bergstø med uttalelsen antyder at politikerne er «kjøpt og betalt», noe han aviser kontant.

– Det er full åpenhet om pengegaver til politiske parti i Norge. Det er ikke slik at Stolt-Nielsen ringer meg og sier at hvis dere «fikser denne» så skal vi gi én million kroner til partiet. Jeg har selv ikke noe med disse pengegavene å gjøre. Meg bekjent er det bundet til en viktig sak for Høyre, å få gjort noe med formueskatten. Bergstø bør holde seg for god til å sverte andre politikere på denne måten, sier han.

Fem meter isfri sone

Kravet fra departementet er at det skal være isfritt en kilometer fra oljetankerne. Men Norterminal får selv vurdere om is nærmere enn en kilometer kan svekke oljevernberedskapen.

Norterminal planlegger i år rundt 150 omlastinger, og mener oljevernberedskapen er skreddersydd for Bøkfjorden, men sier beredskapsplanene er bedriftshemmeligheter.

Nå har selskapet informert Miljødirektoratet hvor nært skipene issørpen kan ligge båtene; nemlig fem meter – altså betydelig nærmere enn miljømyndighetenes ønske om en isfri sone på en kilometer.