Frp – Unødvendig med eget samisk barneombud

Samiske barn og unge utsettes for mere mobbing og vold enn andre unge. Sametinget ønsker derfor et eget barneombud for samiske barn. Men det er Fremskrittspartiets sametingsgruppe imot.

– Vi mener at det er et offentlig organ som gir flotte planer og prosjekter på glanset papir uten praktisk betydning i den virkelige verden. Derfor mener vi at et samisk barneombud er overflødig, sier Arthur Johan Tørfoss i Frp.

Tørfoss mener at verken planer eller et ombud kan stoppe mobbingen, det er det kun enkeltmennesker og holdninger som kan.

Både barnehager og skoler må skape et trygt miljø for alle barn i Norge. Tørfoss mener det er uakseptabelt at barn mobbes. Det spiller ingen rolle om det er samiske barn, barn av nordmenn eller om det er barn som har somaliske foreldre, de skal uansett ikke forskjellsbehandles.

Mer utsatt for mobbing

Inger Elin Utsi, fra Norske Samers Riksforbund (NSR) la fram saken i Sametinget i dag.

– Vi i NSR har nulltoleranse for mobbing og trakassering. Utsi synes det er beklagelig at det er så alvorlige mobbetall fra blant annet elevundersøkelser i Finnmark.

Samiske barn er mer utsatt for mobbing enn det norsketniske unger er. De er også utsatt for mer mobbing enn andre barn i Finnmark. Hun forteller at de har diskutert denne saken med bakgrunn i Djupedalsutvalget som skulle finne gode tiltak for å hjelpe barn som blir mobbet.

– I den rapporten står det at mest sannsynlig så treffer ikke de statlige initiativene de samiske barna, og da er det bra at Sametinget kommer med forslag på hvilke tiltak vi mener må igangsettes. Og et samisk barneombud tror jeg vil hjelpe masse.

Tar mindre kontakt med Barneombudet

Samiske barn tar i mindre grad kontakt med Barneombudet, men Tørfoss tror ikke at et barneombud som snakker samisk og kjenner samiske forhold vil gjøre det lettere å ta kontakt.

Han holder på sitt om at det er enkeltmennesker og holdninger som kan stoppe mobbing, og mener det egentlig er skoler og barnehager som må skape et trygt miljø for våre barn. Men hvordan de skal gjøre det, kan han ikke svare på.

– Odin på 13 år tok dessverre sitt eget liv. Moren hadde gjentatte ganger tatt kontakt med skolen uten at de agerte. Han ble mobbet på flere skoler. Den saken har satt spor hos Utsi.

Hun mener at vi må ta lærdom av denne hjerteskjærende saken.

– Vi trenger et samisk barneombud, vi trenger å styrke apparatet rundt slik at barn har et lavterskeltilbud hvor de kan ta kontakt og få hjelp. Da unngår vi kanskje slike tragiske hendelser.

Nødvendig med samisk Barneombud

– Samer har en helt annen måte å tenke på og en helt annen måte å agere på. Utsi tror at det kan være derfor det nesten ikke er klager til Fylkesmannen i Finnmark eller Barneombudet.

Hun mener at den samisk kulturforståelse er å lukke inne vanskelige ting. Når det skjer tøffe ting så snakker ikke samer om det eller setter ord på problemene.

– Når det blir tøffe saker så prater vi ikke. Vi tier heller, og det er ikke bra. Så kanskje en som forstår samisk og forstår bakgrunnen kan være med å løfte fram problemene til samiske barn og hjelpe de til et bedre liv.

Utsi mener at det også må mere kunnskap til i skolene. Hun tror at kunnskapsløshet fører til mobbing av samiske elever.

Tørfoss sier at Frp ikke er imot verken samiske barn eller samiske kultur, men de vil ikke ha samisk barneombud, eller tiltak rettet mot samiske barn. Det er skolene som må sette inn tiltak for å få slutt på mobbing, og barnehagene må også ta i et tak.

– Det er trist at Frp ikke kan komme med noen forslag om hvordan vi skal bedre samiske barn sine vilkår. Det er trist på vegne av barna, sier Utsi.

Djupedalsutvalget

Djupedalsutvalget ble oppnevnt i statsråd i 2013, og har vært ledet av fylkesmannen i Aust-Agder, Øystein Djupedal.

Utvalget hadde som mandat å se på hva som må til for å forbedre skolemiljøet og redusere mobbingen.

Utredningen «Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» er overlevert Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utvalget foreslår en rekke tiltak, blant annet forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer.