En lang liste på et nettsted, navngir en rekke journalister, flyktningarbeidere og politikere, som bakmennene mener har sviktet landet sitt.
Nettstedet ramser opp mange personer som stemples som landsforrædere blant annet på grunn av sitt engasjement med flyktningsituasjonen i Europa.
Foto: SkjermdumpBak nettstedet der man finner listen står en organisasjon kalt «Nabokjerringa».
Vadsøkvinne oppført på lista
På denne listen står blant annet det norske kongeparet og flere stortingspolitikere, men også helt ordinære nordmenn – som på en eller annen måte har hjulpet flyktninger, asylsøkere eller på andre måter vært involvert i omtale av et flerkulturelt Norge.
NRK Finnmark meldte tidligere onsdag at vadsøkvinnen Martine Berg (30), som tidligere i høst reiste til Hellas for å hjelpe flyktninger, nå også er havnet på denne listen.
Martine Berg fra Vadsø var tre uker på den greske øya Lésvos for å hjelpe flyktninger som kom i båt over Middelhavet.
Foto: Martine Berg / PrivatLars Gule er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har blant annet jobbet med ekstreme ytringer på nettet.
Han sier «Nabokjerringa» representerer et lite knippe mennesker som har funnet sammen i egne fora på internett.
Finner sammen på internett
– Jeg tar ikke selve nettstedet alvorlig. Og heller ikke Oddbjørn Jonstad, som står bak. Han er så ytterliggående at han ble ekskludert fra Fremskrittspartiet for 15 år siden. Men problemet med slike oppfordringer er at de kan får andre til å følge opp med ubehagelige oppringninger trakassering, og i verste fall voldsangrep mot enkeltpersoner, sier Gule.
– Mannen bak nettstedet virker å ta trusler om politianmeldelse svært rolig. Har politianmeldelser noe for seg?
– Politiet skal selvfølgelig følge opp det de mener er reelle trusler. Men det er jo ytringsfrihet her i landet. Og det å kalle noen for landsforræder er sannsynligvis beskyttet som en ytring og ikke noe man kan dømmes for. Og da blir spørsmålet: Ligger det noe farlig i det å bli oppført på en slik liste? Og det er en mer konkret juridisk vurdering som jeg synes det er vanskelig ha en sterk mening om.
– Flere og mer ekstreme ytringer
Mange trodde at 22. juli skulle bli et vendepunkt når det gjaldt høyreekstreme ytringer på nett. I hvor stor grad har det slått til?
– Det har gått motsatt. Det er flere og sterkere ekstreme ytringer. Det er til og med ytringer som har forståelse for Breiviks terror: «Han var så frustrert», «slapp ikke til i media», «dette var forutsigbart», «når smeller det igjen?». Alt dette har vi fått mer av etter 22. juli, sier Gule.
