– Nusse, Nusse!
Seksåringen Ada står på terrassen, og roper ut i hagen hjemme på småbruket i Alta. Det går ikke langt tid før et pelskledd lite hode stikker frem under plattingen.
– Kom Nusse, så skal du få litt å drikke, sier Ada Hammari.
Oterbabyen har blitt kjæledyret på gården. I to måneder har den foreldreløse oteren hatt et hjem her, men den tiden er snart forbi.
Ada løfter Nusse opp på fanget, og mater den med en tåteflaske. Høylytte smattelyder får seksåringen til å fnise.
– Den heter selvsagt Nusse fordi den er nusselig, forklarer Ada.
Oteren kom til familien Hammari etter at noen hadde hørt lyder fra veikanten. En dame stoppet og fant babyoteren hylende ved siden av moren som lå død i veikanten. Damen ringte politiet som kom og hentet ungen.
Jaktet på nytt hjem
– Bekjentskaper tipset om oss, fordi vi hadde et småbruk. Så kom den hit - med politieskorte, sier Nusses fostermor Elise Hammari.
Sammen med en annen Altafamilie har de byttet på å passe på oteren, som etter hvert har blitt helt tam.
Derfor er det vanskelig å tilbakeføre oterungen til naturen, som samtidig vokser til. En voksen oter og gårdsdrift passer dårlig sammen.
Derfor ringte fosterfamiliene rundt til akvarier i hele Norden, for å se om de kunne finne et nytt hjem til Nusse.
Valget falt på Lofotakvariet, men det var et problem. Der er det allerede to otere; en hann og en hunn.
For at Nusse skulle kunne bli godtatt av de andre oterne måtte den være hunkjønn.
– Vi måtte får en dyrlege hit for å finne ut av kjønnet, forklarer Elise Hammari.
Gleden var derfor stor da det viste det seg at Nusse er en oterjente. Avtalen med Lofotakvariet er nå spikret.
Tar farvel med Nusse
Tiden for at Nusse snart skal reise fra Alta er dermed kommet.
– Jeg håper hun får et godt liv med en fin ny mor. Og så lurer vi på om hun kan få seg en kjæreste? sier Ada, som likevel gruer seg til å ta farvel.
Ved Lofotakvariet vil Nusse inngå i «utstillingen», sammen med blant annet andre otere og seler.
– Vi har jo en eldre dame-oter, i tillegg til en eldre hankjønnet oter. De har behov for litt ungt selskap, forteller driftsleder ved Lofotakvariet, Harald E, Strøm.
Om den hunkjønnede eldre oteren kommer til å fungere som en mor for Nusse, tør han ennå ikke love.
– I en overgangsfase er det vi som jobber ved akvariet som overtar foreldreansvaret, og så får tiden vise. Men der finnes jo ikke et mottaksapparat for ville dyr som babyotere, så alternativet hadde vært mye verre, sier Strøm.