Om USA og EU blir enige om verdens største frihandelsavtale, TTIP, kan dette få store konsekvenser for landbruket i Norge, ifølge Finnmark Bondelag.
– For meg kan det få den konsekvens at norsk landbruk blir utkonkurrert av billig importert mat. Da vil det ikke være lønnsomt for oss som driver det dyreste landbruket vi har i Norge, sier Grete Liv Olaussen som er leder i Finnmark Bondelag.
– Et av de viktigste virkemidlene vi har
Lederen i Finnmark Bondelag produserer tonnevis med kjøtt og sender tankbiler med melk til norske kunder.
Men matproduksjon lengst nord i landet, er aller mest avhengig av høye norske tollmurer – en beskyttelse som kan bli borte om EU og USA blir enige om en frihandelsavtale.
– At vi har importvernet er et av de viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde og sikre at vi har norsk matproduksjon og norsk landbruk, sier Olaussen.
Forhandlinger i Tyskland
Minst 35.000 personer deltok i en demonstrasjon sist helg mot frihandelsavtalen TTIP i Hannover i Tyskland. Dette var i forkant av Barack Obamas besøk denne uka og den 13. forhandlingsrunden mellom EU og USA.
De omstridte forhandlingene har pågått i snart tre år hvor det endelige målet er verdens største marked uten toll og handelshindringer.
Hele 85 prosent av norsk eksport skal til EU og USA, og Norge kan bli tvunget til å senke tollvernet med den nye avtalen.
– For det første har vi veldig høye tollbarrierer på landbruksvarer i Norge – blant de høyeste i verden. For det andre har vi fjernet barrieren på de fleste andre sektorene slik at det er på landbruk vi har noe å gi, sier Hege Medin som er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
– Vi må begynne omstillingen
Selv om Norge står utenfor EU og er utenfor forhandlingene, er et alternativ likevel full TTIP-tilslutning.
Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) peker på at Norge allerede er i ferd med å bygge ned tollvernet.
– Enkelte mener at det er best å bare la vær å forholde seg til at dette gradvis vil komme. Jeg tror at hvis vi gjør det, så gjør vi landbruket urett, sier Dale.
– Derfor må vi begynne omstillingen, slik vi har gjort. Det gjør at de strukturendringene som har pågått i landbruket vil fortsette, og det vil være grunnlag for lønnsom matproduksjon i Norge også i årene fremover – hvis vi klarer å komme oss gjennom de omstillingsutfordringene.
USA og EU skal etter planen ha et felles forslag til frihandelsavtale klart i juli.