Avkappet elghode lenket fast til et tre

Elghodet er et prosjekt naturbarnehagen har satt i gang.

– Det er for å lære barna om naturens gang, sier styrer i Svensrud naturbarnehage, Knut Emil Kolstø.

Ti minutters gange fra Svensrud naturbarnehage ligger elghodet på bakken. Det er godt sikret med en jernkrok gjennom øyet og lenket fast til et tre.

Over hodet henger det en plakat der det står: Dette elghodet til hører Svensrud naturbarnehage.

– Fint å følge et dyr som råtner

– Vi synes det er gøy å gjøre nye og litt utradisjonelle ting, forteller styrer, Knut Emil Kolstø.

– Vi i naturbarnehagen lever tett på naturen rundt oss, og ideen fikk vi da vi for et par år siden kom over en død elg i skogen. Den elgen fulgte vi hele veien gjennom vinteren, helt til det ikke var noe igjen av den. Dette hadde vi lyst til å gjøre igjen.

– Hva ønsker dere at barna i barnehagen skal lære av dette?

– Læringen skjer ved at barna ser naturens gang, at de ser hvordan alt henger sammen. Å følge et dyr som råtner er en fin måte å lære om kretsløpet og nedbrytingen som skjer i skogen. Vi tror det er interessant for barna å se og lære at når noe dør så blir det mat til andre, sier Kolstø.

Skjønner at noen reagerer

Elghodet har naturbarnehagen fått av en elgjeger som selv har barn i naturbarnehagen i Hole. Elgen ble skutt på jakt i Telemark i høst og ble senere lagt ut i skogen i Hole. Det ligger nå i et mye brukt turområde, ikke langt fra fotballbanene på Svensrud. Det kan være fort gjort å gå på det avkappede hodet for turgåere.

– Derfor har vi hengt opp en lapp, så ingen skal tro at det ikke er noen djeveldyrkere som holder på her ute, smiler Kolstø. Han skjønner at noen kan reagerer på dette stuntet til barnehagen, men har så langt bare fått positive tilbakemeldinger,

– Fra foreldre og barn har vi bare fått positive tilbakemeldinger. Foreldrene liker at vi tenker litt utradisjonelt. Men det er klart vi var litt skeptiske i starten, da vi bar det blodige hodet ut i skogen med en krok i øyet. Men barna var veldig nysgjerrige. De fleste ville ta på det da vi la det ut. Nå lukter det av hodet, og det er ikke så fristende å ta på det lenger, men barna er fortsatt nysgjerrige på hva som har skjedd fra gang til gang.

– Ekkelt og spennende

Vi er med barna på Revehiet ut i skogen for å se på elghodet. Det er noen uker siden sist de var og så på det.

Vi går sammen med vennene Orion Bjerkan, Guro Slapgaard Nordeng og Jakob Bjørnebye Jenssen. De innrømmer at det er litt ekkelt å se det avkappede hodet, men litt spennende også.

– Er dere spente på hva som har skjedd med det siden sist?

– Ja, det lukter sikkert mer nå enn forrige gang vi var der. Jeg er skikkelig spent, sier Guro.

– Ja, også kan det ha vært noen dyr innom og spist på det. Så noe av hodet kan jo være borte, forteller Orion.

– Jeg tror at når sommeren kommer så er det bare skjelettet igjen, men nå er det nok bare kjøtt, sier Jakob.

– Hva synes dere om å lære om naturen på denne måten da?
Ingen svar.
– Synes dere det er en fin måte å lære på, eller litt rar?
Litt rar, smiler alle tre.

– Ser mye rart i naturen

Men de står alle som tente lys når Knut Emil Kolstø sjekker tilstanden til elghodet siden sist.

– Det har kommet snø, og det er kaldt, så det lukter ikke så mye akkurat nå. Så det betyr at de som har vært her og spist, er dyr som visste om det allerede før snøen og kulda kom. Men, hvem tror dere spiser av hodet til elgen?

– Ørn, roper en. Maur sier en annen. Rev, hvisker en tredje.

– Du er ikke redd for at noen av barna får mareritt av det avkappede hodet?

– Nei, jeg er ikke det, men vi må jo snakke med barna. Skulle det skje, så må vi ta en ekstra prat med dem. Vi er veldig åpne med barna, og vi går mye på tur. Da ser vi jo mye forskjellig i naturen. Men det er klart, at når sommeren kommer, og det begynner å blåse seg opp, så får vi revurdere da. Det gikk fint sist gang, med den sjøldaua elgen, sier Kolstø.