Arne Berggren er fast spaltist i Ytring, på radio og nett.
Folk har begynt å ødelegge husene sine .De river rett og slett av gammelt panel og lar hundreår gamle vinduer og taksten gå rett på dynga. Alt erstattes med sterile og livløse materialer.
Listverk rundt vinduer gjøres ikke på gamlemåten lenger. En tømrer under femti som faktisk vet hvordan man utøvde håndverket på hus for mer enn tjue år siden, eller i det hele tatt bryr seg, er vanskelig å oppdrive.
Gamle, norske trehus har fått noe zombieaktig over seg, med sine døde, livløse ferdigvinduer og listverk som likner detaljer på trehytter snekret av barnehender. Hva i all verden er det som har skjedd med håndverkerne?
Nordmenn pusser opp. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan. Maxbos slagord treffer oss midt i folkesjelen, «Klart du kan», et slagord som snakker til husmannen vi alle har inni oss, ber oss om å strekke oss etter drømmene våre, sikkert et spark til janteloven, også.
Drit i danskefuten og eksperter og bedrevitere, du gjør som du vil, du spør ikke noen, du trenger ikke hjelp fra andre. Du er sjølberga og nå har du kanskje hundre tusen til overs og har lyst til å rive ned det svigers snekret eller den tyngende arven etter generasjoner med slit og det fordømte åtti-, nitti eller totusentallet som var forrige gang man pusset opp. Klart du kan!
Det fantes knapt et fylke der man stelte mer med hus og hekker og plen og holdt ting i orden, enn i Vestfold. Men så ble det for mye penger til overs, eller folk sluttet å se på tv. Jeg vet ikke hva det var, men entusiastisk vedlikehold gikk over i sykelig og tvangsmessig oppussing, omtrent da muren falt og polakker med stige og kubein plutselig parkerte i oppkjørselen og tilbød seg å pusse opp for oss nesten gratis – folk som knapt hadde sett trehus.
Eller kanskje det var norske byggmestere og tømrere som plutselig forstod at det ikke var håndverket de levde av, men påslaget på varene de kjøpte med seg fra byggevarehusene, hva vet jeg, men norske håndverkere er uansett med på zombiefiseringen av norske hus.
Alt skal skiftes ut. Klart du kan og skal! Og Vestfold er i mange sammenhenger det perfekte gjennomsnittet av Norge. Det som skjer i Vestfold, skjer før eller siden over alt. Så kanskje er det herfra den sprer seg, oppussingsepidemien, for over hele landet har folk begynt å drepe husene sine.
Hvorfor i all verden kjøper man et koselig, gammelt skipperhus, når det første man gjør er å rive av panelet og vinduene og listverket som gir det liv, og erstatter det med noe sterilt, trykkimpregnert drit – som ikke bare gjør huset livløst, men ikke er i nærheten av kvaliteten på materialene som kjøres på fyllingen?
Nye vinduer er mer miljøvennlig påstås det stadig, men det er jo en bløff. Er det virkelig miljøvennlig å kaste vinduer med treverk og glass av en kvalitet som ikke fins lenger, for å erstatte det med noe trykket sammen av roboter i en fabrikk i Øst-Europa?
Er det rart det blir mye astma og allergier i landet vårt, når vi lar barn vokse opp bak laboratorievinduer i sterile trykktanker uten sprekker eller støv?
Jeg er ikke en fagperson her. Jeg er bare en fyr som er glad i gamle hus, og som begynte å legge merke til at noe skjer med dem når du skifter ut for mye. Det er særlig vinduene. som gir huset ditt sjel. Dette er originaldeler. De er verdifulle.
Hvis dere absolutt vil, får dere bare harve opp hundreårsgammel mose og legge golfplen som klippes av roboter, kutte ned de gamle trærne og pøse på med anabole tuja avlet på hekkeplantasjer. Dere må gjerne asfaltere eller legge lecablokker der det nå er gamle heller, men ta deg tid til å observere vinduene dine.
Vær så snill å se hvordan gammelt glass gir liv. Kontakt Fortidsminneforeningen eller tradisjonshåndverkere som faktisk kan reparere ting. De fins faktisk. Få et råd. Spar penger. Ikke drep huset ditt. Har du lyst til å droppe å pusse opp i år, også? Klart du kan.
Hør Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.
