NRK Meny
Kronikk

Video kills the Spotify star?

Mange bruker Youtube som sin viktigste musikk-kanal. Likevel slipper videogiganten å betale artistene for musikken.

BOSNIA-BUSINESS/ People pose with mobile devices in front of projection of Youtube logo in this picture illustration taken in Zenica

På grunn av gammel lovgivning slipper Youtube unna de samme krav om lisensiering og betaling til rettighetshavere som de f.eks. Spotify forholder seg til. 'I USA er Youtube større enn alle musikk-streamingtjenester til sammen', skriver kronikkforfatteren.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

Denne uka kom IFPI sin Global Music Report 2016, som forteller at markedet for innspilt musikk har vokst 3,2 prosent siste år, et vekstnivå vi ikke har sett siden forrige århundre.

Det er streaming som står for veksten, men paradokset er at den suverent største digitale tjenesten likevel nesten ikke genererer inntekter til rettighetshaverne.

På grunn av lovgivning fra internetts barndom, kan en gigant som Youtube også i dag påberope seg å være en nøytral plattform for brukergenerert innhold, og slippe unna vanlige krav om lisensiering og betaling til rettighetshavere. Det samme gjelder Soundcloud, som har flere brukere enn hva Spotify har.

Da er det ikke nivået på utbetalingene fra Spotify som er det største problemet. Svært mange bruker Youtube som det viktigste stedet å finne musikk, og Youtube har for lengst blitt et medium som kan kickstarte karrierer.

"Verdigapet"

I USA er Youtube større enn alle musikk-streamingtjenester til sammen, og 65 prosent av tenåringene sier at de bruker Youtube som en streamingtjeneste. Likevel er inntektene fra Youtube helt marginale, og basert på annonser: Fra CD-plater og Itunes får artistene forskuddsbetaling, fra Spotify etterskuddsbetaling, fra Youtube ikke betaling.

I USA er Youtube større enn alle musikk-streamingtjenester til sammen.

Når bare fire prosent av rettighetshavernes inntekter kommer fra tjenester som brukes av over 900 millioner mennesker, skjønner alle at det må være noe galt et sted. Det er dette store misforholdet mellom bruk og inntekter som musikkbransjen, både i Norge og internasjonalt, nå omtaler som «verdigapet».

Ikke bare kan man hevde at dette er konkurransevridende, men bransjen opplever det også som helt urimelig. Og her ligger det en vond historie bak: For 35 år siden var det kabel-TV-kanalen MTV som populariserte musikkvideoer. Platebransjen ga i praksis innholdet fra seg uten å få nevneverdig igjen til rettighetshaverne, man så på det som gratis markedsføring, og MTV bygde et forretningsimperium på andres åndsverk.

Ingen kunne vite for ti år siden hva Youtube skulle utvikle seg til å bli, men det hele kan likevel minne mye om en feil som ikke burde bli gjentatt.

Konkurransevridning

Det er verdt å merke seg at problematikken rundt «piracy», altså ulovlig nedlasting og fildeling, ikke nevnes i årets rapport. I Norge, hvor IFPI har erklært piratkrigen for vunnet, og 96 prosent av de spurte under 30 år i 2014 svarte «nei» på spørsmålet om hvorvidt de lastet ned musikk ulovlig, er dette greit å forstå. En annen debatt på agendaen hos oss, om hvordan inntektene fra streamingtjenester fordeles fra hver enkelt kunde til hver enkelt artist, er heller ikke omtalt. Nå er det lisens-regimet og konkurransevridningen rundt Youtube som er det store temaet.

I 2015 var for første gang i historien inntektene fra digitale formater større enn fra fysiske formater, globalt. I Norge skjedde denne overgangen for fire år siden. Vi tilhører de ti landene i verden som har streaming-data med på single- og album-hitlistene. 77 prosent av inntektene kommer fra streaming, mens det ennå ligger på rundt 20 i de store markedene USA og UK – nok til at økningen globalt merkes.

FØLG DEBATTEN: Twitter og Facebook

Det er verdt å merke seg at når vi snakker om digitale tjenester er nedlasting fortsatt større enn streaming globalt, selv om det å kjøpe musikk på Itunes for oss i Norge er blitt nostalgi. I verdens nest største musikkmarked Japan sverger de til CD-plater, og inntektene fra streaming utgjør rundt fem prosent. I Europas største musikkmarked Tyskland, er andelen elleve prosent, og folk kjøper CD fortsatt.

Norge som foregangsland

Det er flere «look to Norway»-poenger i årets globale IFPI-rapport. Blant annet trekkes våre «lokale» artister fra Flisa (Matoma) og Vadsø (Arcane Station) fram som kunstnerisk interessante og forretningsmessig innovative. Videre ser en internasjonal toppleder i Warner det som et spennende fenomen at salget av vinylplater øker så mye i et land som Norge, hvor hele markedet er drevet av streaming. Kan det være en sammenheng?

Mens digitale tjenester gir tilgjengelighet og enkelhet, gir vinyl eksklusivitet og opplevelse. I streamingtjenestene betaler vi ingenting for én bestemt plate siden pris og tilgjengelig uansett er det samme, men å kjøpe en vinyl-LP er en valgt investering i ett bestemt kunstverk på grunn av dets spesifikke kulturelle eller symbolske verdi.

Platebransjen vil ikke kunne gå til frontalangrep på verdens mest verdifulle selskap Google og deres Youtube.

Det er en mild overdrivelse når rapporten siterer en norsk bransjemann på at nye platebutikker med vinylplater dukker opp «all over the place» i Oslo, men sikkert er det at også norske artister for øyeblikket har flere inntekter fra vinylplater enn de har fra Youtube-visninger. Dette understreker bare poenget med «verdigapet».

Platebransjen vil ikke kunne gå til frontalangrep på verdens mest verdifulle selskap Google og deres Youtube. En kampanje rettet mot folk flest i stil med «piracy kills music» som vi hadde for ti år siden, remikset til «Youtube kills music», blir det ikke. Vi kommer til å fortsette å se musikk på Youtube med den reneste samvittighet og største glede, og nye virale hits og stjerner vil komme. Noe må gjøres med «verdigapet». Kan lobbyistene, juristene og politikerne på møterommene finne ut hva?