Denne kronikken følger opp ytringen til Røde Kors, Barneekteskap er utbredt i Norge.
Røde Kors tar i kronikken «Barneekteskap er utbredt i Norge» opp et viktig tema som trenger oppmerksomhet. Barn ned i 11-årsalderen har ringt Røde Kors-telefonen og fortalt at de er redde for å bli tvangsgiftet eller forlovet på utenlandsreise. Røde Kors etterlyser tiltak for å bekjempe barneekteskap og barneforlovelser i Norge.
I Norge skal vi ha nulltoleranse for slike skikker. Den nye retningen i handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet er tidlig innsats, slik at vi når barn og unge tidlig og kan forhindre ekstrem kontroll, tvang og vold. Det er uakseptabelt at barn blir lovet bort til en fetter eller kusine i ung alder. Barneekteskap og tvangsekteskap er skadelig og ulovlig.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ønsker en trygg og fri oppvekst for alle barn
I dag har vi 30 minoritetsrådgivere på ungdoms- og videregående skoler, og i handlingsplanen har vi styrket rådgivernes posisjon i skolene. Minoritetsrådgiverne hjelper barna som er tvunget til å ta stilling til et ekteskap. De skriver kontrakter med barn på skolen og følger med på om elever returnerer til Norge til avtalt tid. I noen land, blant annet Jordan og Pakistan har vi rådgivere ved ambassaden som elevene får kontaktinformasjonen til. På denne måten hjelper vi ca 20 ungdommer hjem hvert år.
Røde Kors og andre frivillige organisasjoner gjør en kjempeinnsats for barn og er en viktig organisasjon å søke råd hos. I handlingsplanen fortsetter vi vår økonomiske støtte til organisasjoner, slik at de kan styrke sitt forebyggende arbeid.
Røde Kors og vi ønsker det samme, og det er en trygg og fri oppvekst for alle barn i Norge. For å beskytte barn mot tvang foreslår derfor organisasjonen å endre ekteskapslovens § 1 for å markere at 18 år er absolutt minstealder for å gifte seg i Norge, og ikke tillate 16-åringer å søke om dispensasjon slik de kan i dag.
Svært få under 18 får tillatelse
Det er Fylkesmannen som kan gi barn under 18 år dispensasjon til å gifte seg. Siden vi gjorde en lovendring og innførte en absolutt nedre grense på 16 år i 2007, og samtidig påpekte ytterligere at det må foreligge sterke grunner for å få dispensasjon, er det svært få under 18 år som får tillatelse til å gifte seg. Mellom 2008-2009 kom det inn 14 søknader til 14 Fylkesmenn, av disse ble åtte innvilget. Unntaket i ekteskapsloven er snevert og skal ikke markedsføres som at hvem som helst under 18 år kan få gifte seg i Norge.
For å få dispensasjon stiller Fylkesmannen strenge krav til dokumentasjon, og søkeren må legge frem fødselsattest for begge, nåværende og fremtidig bosted, arbeids- og inntektsforhold og tillatelse fra foreldre. I noen saker blir det også hentet inn opplysninger fra barnevernet, og ungdommene blir sendt til et familierådgivingskontor før det blir tatt en beslutning.
Intervjues av Fylkesmannen
I tillegg intervjuer Fylkesmannen foreldrene og de som vil gifte seg hver for seg. Her blir økonomisk uavhengighet og modenhet lagt vekt på. Fylkesmannen vurderer også om ungdommene allerede bor sammen.
Her er noen eksempler fra Fylkesmannen:
Kvinne, pakistansk opprinnelse, søkte om å gifte seg, også han av pakistansk opprinnelse. Begge er bosatt i Norge. Kvinnens far har samtykket. Søknaden ble avslått fordi vi ikke kunne se at det forelå særlige grunner.
Kvinne, norsk statsborger opprinnelig fra Jugoslavia, søkte om å få inngå ekteskap med en mann med samme opprinnelse. Far samtykket, mor er død. Vigsler, Indre Follo Tingrett anbefalte at det ikke blir gitt dispensasjon. Vi avslo søknaden fordi vi ikke kunne se at det forelå særlige grunner.
Kvinne, etnisk norsk, søkte om å få gifte seg fordi hun og samboeren har barn og felles foreldreansvar for barnet. Kvinnens foreldre nektet å samtykke før myndighetsalder. Det ble inngått en avtale om at paret skulle bo vekselvis hos sine foreldre. Søknaden ble innvilget. Vi la lagt vekt på at kvinnen fylte 18 år om kort tid og at de har barn sammen.
Tallene tyder på at loven blir tolket og praktisert svært strengt, og individuelt. Da loven var ute på høring i 2006 var også høringsinstansene positive til å ha en snever adgang. Derfor har departementet på nåværende tidspunkt ikke satt i gang noen gjennomgang av ekteskapsloven § 1 a for å eventuelt fjerne dispensasjonsmuligheten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Alle offentlige tjenester må ha kompetanse
Det viktigste for å bekjempe tvangsekteskap er uansett tidlig innsats og forebyggende arbeid. Vi jobber for å endre foreldrenes holdninger og gi barna mulighet til å søke hjelp. Alle offentlige tjenester som møter barn og unge, for eksempel barnveverntjenesten, barnehage, skole, asylmottak og politi skal ha kompetanse om tvangsekteskap, og de har meldeplikt når de mistenker noe ulovlig.
Vi vet godt at uønsket sosial kontroll starter tidligere i ungdommenes liv og kan føre til et tvangsekteskap. Kontrollen manifesterer seg i kultur og tradisjon og er vanskelig å oppdage og bekjempe, særlig tilfellene som befinner seg i en gråsone mellom arrangert og tvang. Enda vanskeligere blir det når religiøse vigsler, som ikke er gyldige etter norsk lov, blir gjennomført.
Må finne en løsning på religiøse vielser
Utenomrettslige avtaler om ekteskap er et kjempeproblem som vi må finne løsninger på. I den nye handlingsplanen går det frem at vi skal innhente mer kunnskap om omfang og praksis av religiøse vielser.
Allerede jobber Justisdepartementet med å se nærmere på tvangsekteskapsparagrafen i straffeloven slik at det blir enklere å straffeforfølge de som bryter loven.
Hver sommer får saker om tvangsekteskap oppmerksomhet i media, og det er viktig å gi temaet plass fordi vi kan nå ut til flere ungdommer som trosser ubehaget og frykten og oppsøker hjelp.
Når nettet snører seg rundt de unge er det heldigvis mange som er klare for å hjelpe dem. Vi jobber bredt mot tvangsekteskap hele året, og ikke minst sammen med flere og flere med bakgrunn fra disse miljøene, og overfor foreldre er vi tydelige på at skikker som tvinger ungdommer til å begrense sine liv ikke harmonerer med det norske samfunnet.
Ingen barn tåler vold mer enn andre, enten det er snakk om fysisk vold eller tvang kamuflert som ”barnets eget valg”. Alle barn og ungdommer har krav på akkurat den samme beskyttelsen uavhengig av opphav. Derfor er det viktig at foreldre lar barna ta sine egne valg, og lar dem følge sitt eget hjerte.
