Vi trenger kjernekraft

I 1988 presenterte James Hansen sin forskning for den amerikanske kongressen, hvor han påpekte at menneskeskapte klimaendringer er en trussel. Det var startskuddet for dagens klimadebatt, og mange kaller ham derfor klimadebattens far.

James Hansen mener vi er avhengige av kjernekraft for å unngå katastrofal oppvarming. FNs klimapanel er enig.

Da kan vi ikke sitte fast i gamle fordommer. «Atomkraft er verre enn gass», mente MDGs Une Bastholm på Dagsnytt atten 11. september. Hvor hun har dette fra, får vi ikke vite.

Kjernekraften er miljøvennlig

Klimakampen handler om hvordan vi best kan produsere enorme mengder utslippsfri energi uten å skade miljøet og menneskene rundt. Et solpanel utgjør isolert sett en lav risiko, men selv hundrevis av dem vil ikke klare å produsere mer enn en liten mengde energi, ihvertfall sammenlignet med et kjernekraftverk. Du må legge sammen risikoen for alle solpanelene, og deretter sammenligne med risikoen ved å bruke kjernekraft.

Hva slags regnestykke får vi da? Vi kan starte med påstanden til Une Bastholm fra Dagsnytt atten om at kjernekraft er verre enn gass. Gass produserer klimagasser, som igjen gir oss dårligere luft. Som Our world in data viser, er luftforurensning grunnen til at gass dreper hele 40 ganger så mange som kjernekraft.

Kjernekraft produserer vanndamp som ikke skader noen, og kjernekraftulykker er uhyre sjeldne. Derfor er kjernekraft både tryggere og mer miljøvennlig enn gass.

Solpanel kan virke ufarlig, men tar livet av flere enn det kjernekraft gjør, fordi personer som monterer og vedlikeholder solpanel, iblant faller ned fra taket og dør. Solpanel produserer dessuten 300 ganger mer giftig avfall enn kjernekraft. Siden dette avfallet er ettertraktet elektronikk som ender opp i fattige land i Asia og Afrika, forgifter det folk i sårbare landsbyer.

Avfallsproblemet kan løses

Hva med radioaktivt avfall? Miljøbevegelsen hevder at det er et uløst problem, men Finland har løst det. I 2020 går de inn i siste fase i utbyggingen av Onkalo, et lager for radioaktivt avfall som ligger 400 meter under bakken på den finske øya Olkiluoto.

Onkalo vil kunne lagre radioaktivt avfall i 100 000 år. STUK, finnenes svar på Statens strålevern, foretok i 2009 worst case scenario-simuleringer. De konkluderte med at det verst tenkelige som kan skje ved Onkalo, en ulykke hvor radioaktivt avfall lekker ut i jorda og i grunnvannet, vil eksponere beboerne på øya for den samme strålingen man får ved å spise to bananer.

Mange frykter radioaktiv stråling, men husk at bananer er radioaktive fordi de inneholder mye kalium. Det finnes også områder i verden som er radioaktive av natur. Befolkningen i den iranske byen Ramsar eksponeres for høyere doser radioaktiv stråling enn det ukrainere bosatt i kontaminserte områder av Tsjernobyl ble utsatt for i perioden 1986 til 2005. Likevel er sjansen for å få lungekreft lavere for befolkningen i Ramsar enn den er i resten av verden. Som kjernefysiker Sunniva Rose skriver i bloggen sin, kan lave doser radioaktiv stråling faktisk være sunt.

Vind og vann er ikke nok

Mange frykter også alvorlige kjernekraftulykker. Ifølge Verdens helseorganisasjon tok Tsjernobyl-ulykken 9000 liv, inkludert alle som senere døde av økt stråling i området. Kjernekraft har siden blitt mye tryggere. I Fukushima-ulykken, den nest verste reaktorulykken til nå, døde 34 innbyggere av stress fra evakueringen.

Ingen døde på grunn av radioaktiv stråling. Til sammenligning tok vannkraft livet av 171 000 kinesere, og 11 millioner flere ble fordrevet da Banqiao-dammen sprakk i 1975. Luftforurensning fra fossil energi tar forresten livet av 3 millioner hvert år.

Fornybar energi fra sol og vind har de siste årene hatt en eventyrlig vekst, men dekker i dag under én prosent av det globale energibehovet. Om 30 år vil det stå for nesten 28 prosent. Det er simpelthen ikke nok. Kan vi ikke bare satse på et teknologisk gjennombrudd?

Nei. Som Ken Caldeira, en av verdens fremste klimaforskere, forteller MIT Technology Review, måtte utviklingen da gått ti ganger fortere enn den gjør i dag. Det er ekstremt usannsynlig.

Politikk må bygge på fakta

Jeg skriver dette fordi jeg bekymrer meg for det som kommer. Ekstrem nedbør, tørke og hetebølger, stadig raskere smelting av polområdene og økte havnivåer. Det ustabile klimaet vil gi oss 200 millioner klimaflyktninger i 2050. Når to millioner flyktninger i dag fører Europa inn i en politisk krise, hva vil skje når det kommer 200 millioner?

Frankrike har investert i energi fra kjernekraft siden 70-tallet. 93 prosent av fransk energi er utslippsfri i dag, og fransk strøm er halvparten så dyr som tysk strøm.

Tyske utslipp har derimot økt de ti siste årene fordi energi fra sol og vind ikke klarer å tette hullet som oppstår når de legger ned kjernekraftverk.

Politiske standpunkter må være forankret i fakta, ikke fordommer.

Vi trenger kjernekraft for å unngå katastrofal oppvarming. Vi trenger en miljøbevegelse som forstår det.

Regnestykkene er ikke vanskelige.