Kronikk

Vi må være snusfornuftige

For mange gravide snuser, og tallene går ikke ned. Livsstilssamtale med jordmor tidligere i svangerskapet hjelper, og er nødvendig.

Snus søppelbøtte søppel

Snusbruk ser ikke ut til å gå ned blant gravide. Her demonstrerer en person på et illustrasjonsfoto den korrekte bruksmetoden for snus dersom man er gravid.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Alle er enige om at barn trenger en god start. Det er imidlertid en periode i et menneskes liv som er særdeles viktig når det gjelder helse, og det er tiden inne i mors mage. Svangerskapet er en periode som ofte blir glemt når man snakker om hvor viktig det er med en god start på livet.

I går skrev Sunnmørsposten at både jordmødre og forskere er bekymret for snusbruken blant gravide. De fleste gravide blir ikke spurt om de bruker snus eller ikke og mange tror at snus er mindre skadelig enn tobakk. Fortsatt er det mange gravide som røyker i graviditet. I dag gjelder dette nærmere 1 av 10 gravide ved svangerskapets slutt. Tallene er synkende, men det samme ser ikke ut til å gjelde snusbruk.

Alkoholforbruket i Norge er samtidig økende. Ifølge Folkehelseinstituttet er det særlig unge kvinner som har økt sitt alkoholforbruk de siste 10–12 årene. Drikkemønsteret har også endret seg. Tidligere var det helgefyll som var det dominerende mønsteret. I dag har vi opparbeidet oss et mer kontinentalt drikkemønster med litt vin til maten og/eller et glass eller to med venninnene i ukedagene. I tillegg misbrukes det mange ulike former for rusmidler og legemidler.

God informasjon gir riktige valg

Hva ønsker jeg egentlig å oppnå ved å komme med skremselspropagandaen over? Skremme vettet av gravide? Nei.

Alle kommende mødre vil i utgangspunktet det beste for sine barn. Gravide har mange spørsmål og de ønsker å komme inn på helsestasjonen tidlig. Motivasjonen for livsstilsendringer er stor og det må norsk helsevesen ta på alvor.

I dag har nærmere 1 av 10 gravide røykt ved svangerskapets slutt.

Marit Heiberg, leder i Den norske jordmorforening

Svangerskapsomsorgen må imidlertid ikke bli passiv helseopplysning, men bidra til at den enkelte kan gjøre riktige valg. Det gjøres ikke ved hjelp av moralske formaninger, men via dialog og saklig informasjon. Og det må starte tidlig.

For å støtte opp under de helsefaglige rådene om hva gravide bør avstå fra i svangerskapet, må gravide og deres partnere informeres om virkningene på det ufødte barnet. Ideelt bør denne informasjonen gis allerede når de planlegger graviditeten. Erfaringsmessig er det imidlertid ikke alltid like enkelt å gi generell informasjon før graviditeten er et faktum. Derfor er det er viktig at helsepersonell tør å starte en dialog med den gravide angående livsstil og risikofaktorer tidlig i svangerskapet. Jordmoren har en unik mulighet i den sammenhengen, men forholdene må legges til rette.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Erfaringene fra Sverige

I Sverige startet man for noen år siden opp et program tilbake i forbindelse med det svenske riskbruksprosjektet. Jordmødrene tilbyr de gravide en livsstilssamtale tidlig, rundt svangerskapsuke 6–8. Der går de sammen gjennom kjente faktorer som alkohol, andre rusmidler, tobakk, snus, medikamenter, fysisk aktivitet, mosjon osv. De bruker «motiverende samtale» som teknikk, og prøver å sette fokus på positive faktorer for mor og barn.

Riktige valg tas ikke ved hjelp av moralske formaninger, men via dialog og saklig informasjon.

Marit Heiberg, leder i Den norske jordmorforening

Erfaringene fra denne ekstra samtalen er veldig positive, ikke minst på alkoholforbruk i svangerskapet. Jordmødrene finner ikke bare gravide som misbruker alkohol, men også dem som har et behov for å bli bevisst på sitt forhold til alkohol. Nå er tilbudet utvidet til å gjelde alle gravide i Sverige. I Norge kommer ikke mange gravide til jordmor før halve svangerskapet er gått på grunn av manglende kapasitet.

Helsedirektoratet har bidratt til oppstart av et pilotprosjekt med fokus på sunne levevaner i svangerskapet og jordmødrene i prosjektkommunene i Rogaland stiller ivrig opp og erfaringene er gode. Gravide er positive til å bli stilt spørsmål om sin livsstil både før og etter at de har blitt gravide.

Styrk jordmortjenesten

Tidlig livsstilssamtale med jordmor er et enkelt tiltak som med begrensede midler enkelt kan settes inn også i den kommunale svangerskapsomsorgen i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har det vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de senere årene. Når det gjelder den kommunale jordmortjenesten, står utviklingen på stedet hvil. Det er i dag 278 kommunale jordmorstillinger fordelt på 430 kommuner. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 0,6 jordmor per kommune, og det er for lite.

I Norge kommer ikke mange gravide til jordmor før halve svangerskapet er gått på grunn av manglende kapasitet.

Marit Heiberg, leder i Den norske jordmorforening

Stortinget har lenge ønsket å styrke jordmortjenesten men lite har skjedd hittil. Om Regjeringen Solberg makter å gjennomføre det den avgåtte ikke klarte, gjenstår å se. Målet har de i alle fall klart for seg: De ønsker å bygge ut den kommunale jordmortjenesten. For å få til det, må det handling til. I Statsbudsjettet for 2014 er helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 180 millioner. Skal dette også innebære en styrking av jordmortjenesten må det spesifiseres hvordan midlene skal brukes. All erfaring gjennom de siste årene tilsier at lite eller ingenting går til en styrking av jordmortjenesten, og dette ser dessverre også ut til å gjelde denne gangen.

Regjeringen har nå muligheten: Innfør et tilbud om tidlig livsstilssamtale i svangerskapet og slå to fluer i en smekk. Da styrker man jordmortjenesten, og gir gravide et tilbud de både har behov for og ønske om. Husk at barnets helse starter i mors mage.