Jeg tar heller ikke til ordet for at Norge skal foreta seg aktive handlinger for å hjelpe norske fremmedkrigere som nå befinner seg i trøbbel, utover den helt ordinære konsulære bistanden norske myndigheter er forpliktet til å yte enhver norsk borger. Og i Syria, som kjent, er det lite norske myndigheter kan gjøre.
Mitt anliggende er barna. Og det ut fra flere hensyn. La meg bringe dere inn i de problemstillinger som vi i OSSEs antiterrorgruppe når diskuterer.
Barna har krav på retur
Abid Raja er stortingsrepresentant for Venstre.
Foto: Svein Sundsdal / NRKBarn, enten det gjelder de barna som ble tatt med fra Europa og Norge med sine foreldre, eller de barna som er født av Europeiske statsborgere herunder norske i områder dominert av ISIL eller rundt de områdene, har et rent juridisk og faktisk krav på å kunne returnere til Europa og Norge.
Barn av en norsk statsborger, selv om barnet er født i utlandet, har krav på norsk statsborgerskap. Det samme gjelder i flere andre europeiske land. Og på europeisk plan har om lag 5000 fremmedkrigere reist, fra Norge om lag 100.
Det er meget uklare tall hva gjelder antall barn som er født av fremmedkrigere. Men de kan ha et rettslig krav på å returnere til Europa og Norge. Norske myndigheter antar det er rundt 20 norske barn, mens vi i OSSE antar at det er flere hundre totalt sett på Europeisk plan.
Barn indoktrineres
Vi vet at ISIL har gitt mange barn trening. Både mental indoktrinering, og militær opplæring. Altså både vilje og evne til å drepe. Dette er veldig fremmed for folk flest. Og derfor må vi nordmenn være noe bevisst; vårt tankesett og våre liv er veldig annerledes. La meg fortelle dere noe som er selvsagt; vi nordmenn elsker livet!
Det er bare å se på alle aviser siste tiden som er fylt opp med gladsaker om hvordan vi nyter sommervarmen, bading, is, vin og god mat. Islamister; de elsker ikke livet slik vi elsker livet. De glorifiserer døden. De ønsker å frata oss dette livet vi lever.
Et kjent sist fra Osama bin Laden som islamister elsker å trekke frem, er: «Vi elsker døden, slik dere elsker livet». Tenkt på dette nå vi koser oss: Noen kan elske døden like mye som vi elsker å nye livet!
Og når norske barn, og europeiske barn lærer dette; at det å dø for beskytte profetens ære, å dø for en større sak, å drepe andre fordi det har et høyverdig formål – at barna må hevne det Vesten har gjort – så får disse barns liv en helt annen mening enn det livet vi er vant med i Europa.
De indoktrinerte barna vil da faktisk kunne tro på det de lærer, hele poenget med indoktrinering er jo at de faktisk skal læres opp til å drømme om spektakulær død, som påfører andre enorme lidelser. De drømmer da om livet etter døden, og da får deres liv på jorda en helt annen mening. Slike barn finnes, i Irak, i Syria, og andre steder. Det er oss i OSSE sin bekymring.
Reintegrering
Jo eldre disse norske og europeiske barna blir, jo større risiko for indoktrinering og kamptrening. Selv om ISIL militært er bekjempet i Irak, så er ikke deres ideologi nedkjempet. Deres tankegods og ideologi lever i beste velgående. Og vi vet at barn blitt tvangsindoktrinert og trent opp av ISIL, og av etterlevningene etter ISIL. Det skjer, det er et faktum.
Selv om man velger å se helt bort ifra fra empati og sympati uskyldig barn, som altså ikke gjort noe galt, selv om man legger vekk det etisk og moralsk riktige å gjøre i et barneperspektiv, selv om man ser bort fra barnekonvensjonen, så taler vår egen sikkerhet i Europa og Norge for at disse ungene hentes tilbake – jo før jo bedre.
Jo yngre de er, jo lettere å reintegrere disse i tilbake i samfunnet.
Vi må ikke være blåøyde i møte med det totalitære. Barn som har fått ideologisk trening og blitt hjernevasket; det må vi ha et systematisk apparat for å kunne håndtere når de returnerer. Ordinært barnevern er ikke nok i møte med det som vil kreves for å omvende indoktrinerte barn. Og må vi tette de hullene som finnes, slik at dyrebar tid ikke blir kastet bort før hjelpeapparatet settes inn.
Langsiktig sett; skal vi lykkes i kampen mot ekstremisme, må vi både lykkes med å integrere muslimer i Europa, vi må lykkes i forhindre at folk reiser for å delta i krigshandlinger, og vi må lykkes med å reintegrere de som returnerer.
Være sikkerhetstruslene bevisst
Jeg reiser tirsdag til Sarajevo som medlem av OSSEs ekspertgruppe på antiterrorarbeid i Europa. Ett av våre tema er nettopp barn av fremmedkrigere. Å late som at problemet ikke eksiterer er å være blåøyd. Og jeg mener Norge ikke bør overlate til andre land å definere hvordan vi ønsker å gjøre våre valg her hjemme. Dette er et felleseuropeisk problem, som må løses av Europe sammen, og Norge må være med og legge premissene.
Vi må ha med oss fakta. De siste tre årene har det vært rundt 150 terrorforsøk og terrorangrep i over 15 europeiske land. Og samtlige av disse er lenket tilbake til minst en fremmedkriger som tidligere hadde reist fra Europa. Fremmedkrigerne returnerer; det har blitt en kjent problemstilling som de fleste land nå jobber med.
Vi lå faktisk også på etterskudd her i Norge og i Europa. Og jeg mener vi ikke har råd til å havne på etterskudd igjen, denne gang hva gjelder barna.
Tenkt i et lengre perspektiv, så må vi også ha med oss følgende dimensjon: Slik vi nå begynner å bli bevisst at disse barna finnes, så er også islamister seg dette faktum bevisst.
Ekstremistisk tankegods
Slik vi nå forstår at disse barna kan returnere; vet også islamister at disse barna kan på et tidspunkt sendes. Ikke avfei dette som konspirasjonsteorier. Det er faktisk slik ekstremistisk tankegods henger sammen. Islamister bruker alle midler, også uskyldige barn. Det vet vi.
At disse barna vil kunne brukes som våpen, bevisst, som ledd i islamistenes krig mot vesten – det må vi dessverre legge til grunn som faktum, og deretter må vi innrette vårt virkemiddelapparat for å møte disse utfordringene.
https://www.nrk.no/norge/vil-tiltale-mohyeldeen-mohammad-for-trusler-mot-abid-raja-1.13895644
