Selv om det gir oss mange muligheter, er det ikke utelukkende positivt. Som politikere er vi nødt til å styre utviklingen rett vei.
Kronikken fra Falch og Hegg viser nettopp denne utfordringen, når de snakker om problemene med reklame rettet mot barn og unge i digitale læreverktøy. De tar opp noen problemstillinger vi er nødt til å forholde oss til og håndtere, dersom den digitale verden skal være et trygt og godt sted for våre barn og unge. Her har vi som storsamfunn en vei å gå.
Utgangspunktet må likevel være dette: Barn skal aldri utsettes for ulovlig eller skadelig reklame gjennom skolens læremidler.
Kunnskapsminister Tonje Brenna.
Foto: Amanda Iversen OrlichArbeiderpartiet deler bekymringen om de negative sidene økt skjermbruk fører til, og er klar over hvordan markedskreftene kan rå dersom de får muligheten til det. Jeg har sett forslag fra Frp om at reklame skal finansiere skolemateriell og datamaskiner. Det mener jeg er feil vei å gå. Tvert om – barn må være spesielt beskyttet mot markedsføring og kommersielt press.
I dag er mye av dette kommunenes ansvar, som skoleeiere. Det som brukes til opplæring i skolen skal være i tråd med regelverket som gir ekstra beskyttelse for elevene, særlig knyttet til reklame og markedsføring som kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Framover skal vi se nærmere på om kommunene trenger styrket veiledning på dette området.
Jeg mener det er viktig at kommunene har et bevisst forhold til dette. Det er fordi skolene skal være en trygg ramme for elever. Jeg tror skolen og lærerne er godt egnet til å sette trygge grenser, om de gis riktige verktøy. Skolen er samtidig et sted hvor barna våre kan lære om utfordringene og mulighetene knyttet til aktivitet og tilstedeværelse på digitale arenaer.
Det er ikke et alternativ for dagens unge å kutte alle digitale bånd. Men det må være et mål at alle skal lære seg hvordan vi ferdes trygt på nett, og styrke sin digitale kompetanse. Det betyr på ingen måte at målrettet reklame skal være integrert i læremidlene, men at bevisstheten rundt dette må økes for både barn og vokse.
Likevel er det noen utfordringer som kommunen ikke kan løse alene. Noe må løses på nasjonale nivåer. Derfor har regjeringen en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur, hvor vi blant annet sier at vi skal utvikle støttemateriell for god digital praksis og kompetanse. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å se nærmere på problemstillingene rundt barn og unges skjermbruk.
Vi vet skjermbruk og digitale plattformer påvirker helse, læring, livskvalitet og oppvekst. Barn er særlig sårbare for de negative sidene, og trenger spesiell beskyttelse. De er samtidig unikt egnet til å gripe mulighetene teknologi byr på dersom skolen sikrer riktig opplæring i det. En forutsetning for dette er at vi regulerer dette politisk, all den tid den digitale verden er i rask utvikling.