Vi kan få mange flere rentehevinger    

Pustet du litt tungt da du leste overskriften?

Da er du sannsynligvis ikke alene.

2022 var preget av mange, og relativt store, rentehevinger fra Norges Bank. Totalt ble vi servert seks rentehevinger, der tre av dem var doble. På ett år gikk styringsrenten fra 0,5 prosent til 2,75 prosent.

Men hele tiden har det vært en melodi i bakgrunnen, som har sunget om bedre tider for folk med lån. Snart er det over, bare litt til nå.

På rentemøtet i desember sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at pengepolitikken, altså rentehevingene, har begynt å virke innstrammende – og at vi ennå ikke har sett den fulle effekten. I renteprognosen som sentralbanken la frem på samme møte, indikerte den en rentetopp på 3 prosent – altså kun én renteheving til.

Strammere toner

Men på møtet i januar, halvannen måned senere, kunne vi allerede ane mer innstrammende toner. Den neste rentehevingen ble mer eller mindre spikret til å komme i mars.

Hvis du ennå ikke har fått med deg målet med alle disse rentehevingene, så er det altså å få den galopperende prisveksten ned. Samtidig står Norges Bank i en krevende balanse, der de ikke ønsker å bremse veksten i økonomien mer enn nødvendig i krigen mot prisveksten.

Og den krigen er langt fra vunnet, for å si det forsiktig. I januar kom prisveksten inn på 7 (!) prosent, og tok seg opp igjen etter å ha falt de to månedene før. Da benytter jeg anledningen til å minne om at Norges Bank har som mål at inflasjonen, altså prisveksten, skal ligge rundt 2 prosent over tid.

Vi er nå milevis over.

Tøffere enn man skulle tro

Derfor er det nok mange nå som håper at prisveksten snart kommer ned. Men hvor sannsynlig er egentlig det?

For det er tøffere enn man skulle tro, å kvele prisveksten. Det var også Norges Bank åpne om i desember, da de beskrev hvordan det var å ferdes i såpass ukjent farvann. Det er omtrent 40 år siden vi hadde høy prisvekst i Norge. Og legg merke til denne setningen i rapporten:

«I nyere tid har vi lite erfaring med hvordan prisdannelsen kan endres når inflasjonen er høy og inflasjonsforventningene er stigende».

Med andre ord; fordi Norges Bank aldri har vært i en sammenlignbar situasjon før – er de langt fra sikre på at prisveksten kommer ned dit de tror.

Mye drar oppover

Og prisveksten er ikke det eneste som drar Norges Bank i retning av flere rentehevinger. Om noen uker legger banken frem ny renteprognose, og serverer høyst sannsynlig en ny renteheving samtidig. Der vil Wolden Bache trolig vise at norsk økonomi har klart seg overraskende bra gjennom vinteren, og at tallene for både boligpriser, vekst og handel har vært bedre enn fryktet.

Boligprisene viste en oppgang på 1,5 prosent i februar, et tegn på at husholdningene er bedre rustet til å takle rentehevingene enn Norges Bank så for seg tidligere. I januar kom det i tillegg en oppmykning av boliglånsforskriften, som trolig har bidratt til å holde koken oppe i boligmarkedet.

Ferske tall for arbeidsledigheten viser at det også går veldig bra i arbeidsmarkedet, der vi er på historisk sterke nivåer. Så lenge de aller fleste har en jobb å gå til, kan Norges Bank trygt stramme renteskruen enda litt til.

Tallet kan bli fire

Men hvor ender vi opp?

Flere av meglerhusene tror på tre rentehevinger til før sommeren, noen spår til og med ytterligere fire.

Da er vi plutselig på en boliglånsrente på godt over 5 prosent, et nivå vi ikke har vært i nærheten av siden finanskrisen i 2008.

Det er ikke bare Norges Bank som ikke klarer å stagge prisveksten. Nordea Markets kaller inflasjonen for en «gordisk knute» for sentralbankene og finansmarkedene både, i Europa og USA.

Den europeiske sentralbanken ECB kommer trolig til å heve renten til minst 4 prosent i løpet av året, mens det i den amerikanske sentralbanken Fed snakkes om at man må forvente høyere renter, lenger. I USA kan styringsrenten nå 5,5 prosent – kanskje 6 prosent.

Noen har det i hvert fall verre enn oss, tenker du kanskje nå. Men i USA holder de ikke på sånn som her, med flytende rente på boliglånet. Nei, der forsikrer de seg mot renteoppgang ved å binde renten.

Det var kanskje det vi skulle gjort i fjor.