Veteranene blir ikke trodd

Det er ikke ufarlig å være soldat i krig. Derfor må hjelpen være der når den trengs.

Afghanistan 20101018 Norske soldater holder utkikk fra en høyde ved Dowlatabad i Faryab-provinsen.

Mange veteraner fra internasjonale operasjoner har vært utsatt for ekstreme belastninger. Nå får stadig flere høre at de er for sent ute med å søke erstatning for skader. Det er uverdig, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser norske soldater i tjeneste i Faryab-provinsen i Afghanistan i 2010.

Foto: Forsvaret / NTB scanpix

Veteraner som søker erstatning for psykiske skader fra tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner, opplever stadig oftere å få avslag hos Statens Pensjonskasse eller i klagenemnda.

Spesialisterklæringer som klart konkluderer med at veteranen har blitt psykisk skadet som følge av tjenesten blir i økende grad ikke lenger lagt til grunn.

I tillegg ser vi en voksende tendens til at Staten påberoper seg foreldelse, til tross for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Dette er en negativ utvikling som vekker sterk uro og bekymring i veteranmiljøet.

Sikkerhetsnettet svikter

Veteraner fra internasjonale operasjoner er vanlige norske kvinner og menn som har hatt en meget uvanlig jobb. Til tider med ekstreme belastninger, ofte over lang tid. De er sendt ut av Stortinget og regjeringen med flagget på skulderen.

Alle som reiser ut vet at det innebærer en risiko.

Oppgaven er å ivareta Norges internasjonale forpliktelser, og trygge vår og andres sikkerhet i krigs- og konfliktsoner i land som Afghanistan, Irak, Syria, Mali, Sudan, Libanon og Bosnia.

Soldatyrket er ikke ufarlig. Alle som reiser ut vet at det innebærer en risiko. Forsvaret reduserer antall skadde gjennom bedre utvelgelse, utdanning, trening, prosedyrer, oppfølging, moderne utstyr, teknologi og forskning, men antall skadde vil aldri bli null.

De veteranene som kommer hjem med fysiske eller psykiske skader – eller utvikler senskader lenge etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner – må derfor ha en trygghet om et forutsigbart og troverdig sikkerhetsnett som fanger dem opp på en rettferdig måte.

Lytter ikke til spesialister

De siste to årene har Veteranforbundet SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner, mottatt en økende grad av bekymringsmeldinger fra psykisk skadde veteraner, pårørende og advokater som representerer veteranene, om at man opplever betydelige innstramninger i erstatningssaker.

Mange av veteranene forteller om langvarige psykiske plager som strekker seg over flere år.

Leder av Advokatforeningen Oslo krets, Else-Marie Merckoll, uttrykte tidligere i år kritikk mot saksbehandlingen av veteransakene i fagbladet Juristen. «Vi ser nå en trend hvor altfor mange veteraner, som klart kvalifiserer til erstatning – får avslag», sa hun i intervjuet.

Vi har fått innsyn i mange saker, og det er trist lesing som møter oss. Veteraner blir ikke trodd av staten, selv om det foreligger så mange som fem-seks forskjellige spesialisterklæringer som alle konkluderer med at tjenesten er årsaken til de psykiske plagene. Barndom, tilknytning til arbeidslivet, sykdomshistorikk og samlivsbrudd er grunner Staten ofte trekker inn for å forklare hvorfor veteranen er blitt psykisk syk og ufør.

Du skulle kommet tidligere

Mange av veteranene SIOPS er i kontakt med, forteller om langvarige psykiske plager som strekker seg over flere år, uten at de nødvendigvis selv har erkjent hvor omfattende disse plagene er.

Vi har fått innsyn i mange saker, og det er trist lesing.

Dette underbygges også av en rekke forskningsrapporter. Blant annet viser en omfattende dansk undersøkelse, som har fulgt kontingent 7 i Afghanistan over flere år, at andelen veteraner med psykiske lidelser fortsetter å stige i årene etter hjemkomst.

Vi ser også på dette området en økende tendens til praksisendring ved at veteraner får høre at kravet er foreldet når de søker om erstatning, til tross for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

I klagesak nummer 9/2017 står det følgende om begrunnelse for avslag: «Det fremstår som sannsynlig at klager ville hatt utsikter til et positivt resultat om han på et langt tidligere tidspunkt hadde fremsatt krav. Det vises i den sammenheng til omfanget av tidsnær, objektiv dokumentasjon sammenholdt med den omfattende dokumentasjonen på plager gjennom 90-tallet og fram til dag».

Denne uttalelsen viser etter vår mening at vilkårene for erstatning er oppfylt, men siden kravet ikke er meldt inn tidligere, blir veteranen nektet erstatning.

Det er uverdig at veteraner som endelig har kommet til en erkjennelse om at de har en psykisk skade blir møtt med foreldelse når de søker om erstatning.

Livet settes på vent mens saksprosessen pågår.

Det bryter også med hele intensjonen til erstatningsordningen, og med prinsippet som Forsvarsdepartementet selv har gitt oss om at veteraner ikke skal bli møtt med foreldelse dersom kravene til erstatning er oppfylt.

Nedverdigende å ikke bli trodd

Psykiske krigsskader er ikke like synlige som fysiske skader, og psykiske lidelser er fortsatt et tabubelagt tema i samfunnet. Nå opplever mange veteraner at det blir sådd tvil om de egentlig har noen skade, og at det i økende grad blir pekt på andre årsaker enn tjenesten.

At veteraner som søker erstatning må gjennom en svært krevende saksprosess på tre til sju år er heller ikke uvanlig. Det er en stor tilleggsbelastning. Livet settes på vent mens saksprosessen pågår.

Det er uverdig at veteraner blir møtt med foreldelse når de søker om erstatning.

Forsvarsdepartementet er nå i gang med en gjennomgang av om erstatningsordningene for veteraner fungerer etter Stortingets intensjon. Veteranforbundet SIOPS ønsker gjennomgangen av regelverket velkommen.

Psykisk skadde veteraner som ikke blir trodd av Staten føler skam, nedverdigelse og maktesløshet.

Det kan føre til ødelagte liv, både for veteranene og deres pårørende.