Ingen partier ønsker å øke de sosiale forskjellene. Punktum.
Det hadde derfor vært mer konstruktivt om vi kunne diskutere politiske løsninger for å gi flere muligheter fremfor å bruke tid på å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det fører ingenting godt med seg.
Ap har selv erfart at utfordringen med forskjeller er sammensatt. Sist de satt i regjering lovte de å bekjempe fattigdom. Men den eneste gangen ulikheten gikk ned med de rødgrønne var da børsen raste under finanskrisen.
Papirverdier forsvant, og mange ble mindre rike på papiret. Men ingen fattige fikk det bedre av den grunn. Faktisk ble det flere fattige under Aps styre, selv om Ap økte skatter og avgifter. Hvis politikken ikke virket i åtte år, hvorfor skal den virke nå?
Hvis vi skal finne en politikk som virker mot ulikhet, må vi forstå hvorfor den oppstår. En viktig årsak til høyere ulikhet er større innvandring. Halvparten av barna som lever i lavinntektsfamilier i dag har innvandrerbakgrunn. Uten innvandringen ville ulikheten vært betydelig lavere i Norge.
Ap ønsker riktignok en mer liberal innvandringspolitikk enn oss, men vi beskylder dem ikke for å ønske å øke forskjellene av den grunn.
En annen viktig årsak til høyere ulikhet er endringer av skattesystemet. Her har Arbeiderpartiet vært med på endringene som gjorde at mange nylig tok ut større utbytter, som gir midlertidig utslag på forskjellsstatistikken.
Den største forskjellen er mellom de som står utenfor og innenfor arbeidslivet. Derfor må vi gå til roten av årsaken til at folk står utenfor arbeidslivet.
For mange handler det om at de faller fra i skolen, sliter med rus eller psykisk helse. Derfor har vi senket tersklene for å få en fot innenfor arbeidslivet slik at flere kan delta. Vi har innført en aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere.
Vi har økt gjennomføringen av videregående skole, innført en fraværsgrense og norske elever lærer mer. Vi har en historisk satsing på rus og psykisk helse, som gjør at flere får raskere behandling.
Det er mye vi har gjort for å redusere forskjellene. Ikke alt vi gjør kommer til syne i statistikken. Men det gjør en forskjell i folks liv. Vi har bidratt til at flere elever er til stede på skolen og at barna lærer mer i skolen. Vi har sørget for billigere barnehage og gratis kjernetid for familier med lave inntekter. Ventetidene er kuttet og flere får behandling. Det planlegges flere omsorgsplasser.
Vi har løftet de mest sårbare gjennom satsing på bedre rusbehandling og flere psykologer. Vi har gjeninnført gratis pc-er til elever med lese- og skrivevansker som de rødgrønne fjernet. Vi har økt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier.
Tilskuddsordningene er styrket slik at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet sammen med andre, og få mulighet til å dra på ferie.
For å nevne noe.
Dersom våre velferdsgoder og progressive skattesystem hadde vært regnet med i inntektsmålene hadde andelen fattige i Norge nesten vært halvert, viser forskning fra i år.
Ap kan fortsette å mistenkeliggjøre våre motiver eller de kan begynne å snakke ærlig om hvorfor ulikhet oppstår og komme med egne løsninger som virker.
Enn så lenge ser det ut til at de velger kritikk og å vende tilbake til løsninger som i åtte viste seg å ikke ha noen særlig effekt.
Følg NRK Debatt: og
