Hopp til innhold
Kronikk

Politikk for økte forskjeller

Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk.

Statsminister Erna Solberg (H) t.v og finansminister Siv Jensen (Frp) lanserer handlingsplan

«De politiske vedtakene som gjøres av Frp og Høyre bidrar til å øke forskjellene i stedet for å redusere dem», skriver Trond Giske.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

De økende forskjellene i Norge blir valgkampens viktigste sak. På Arbeiderpartiets landsmøte var hovedbudskapet at Norge trenger en regjering som har kampen mot de økende forskjellene som sitt viktigste mål – gjennom arbeid til alle og ved at trygg eldreomsorg, god skole og et godt helsetilbud blir viktigere enn skattekutt til de som har mest. Og i helgen tok KrF-leder Knut Arild Hareide et oppgjør med økende ulikhet og økt fattigdom, og sa at Norge trenger en ny regjering.

Etter at økt ulikhet var tema for debatt mellom Bent Høie og meg i «Politisk kvarter» mandag i forrige uke, har debatten gått høyt i flere medier.

Trond Helleland og Kristin Clemet har forsvart regjeringen. Sistnevnte mente det var «lavmål» å hevde at økte forskjeller var en bevisst og villet politikk fra Høyre og Frps side. Clemet slo i bordet med at Erna Solberg har uttalt at hun ønsker mindre forskjeller, så det var feil å hevde at Frp og Høyre økte forskjellene med vilje. I intervju med Torp på NRK gjentok hun kritikken.

Hør debatten mellom Trond Giske og Bent Høie:

Frp og Høyre bidrar til økte forskjeller

I politisk kvarter viste jeg til at markedet bidrar til å skape forskjeller og at det trengs målrettet politikk for å redusere forskjellene, slik vi blant annet bruker skattesystemet. Frp tar klart avstand fra en slik utjevning: «Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet», står det i Frps program. Det er derfor ikke så rart at en finansminister fra Frp legger fram budsjetter som hvert år gir mest til de som har mest fra før.

Høyre er en like stor pådriver. De politiske vedtakene som gjøres av Frp og Høyre bidrar til å øke forskjellene i stedet for å redusere dem. Her er noen eksempler:

  • Kutt i tryggheten for utsatte grupper. Skatt på sluttvederlag for eldre arbeidstakere som mister jobben på grunn av konkurs, nedbemanning eller sykdom. Kutt i ordninger for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Uføre mister barnestøtte. Nesten 100.000 barn er fattige i Norge, en ny dyster rekord.
  • Kutt i skattene på 25 milliarder hvor Norges 50 rikeste personer hittil i snitt har fått over 20 millioner hver i skattekutt. De få kronestykkene til folk flest spises raskt opp av økte bompenger, drivstoffavgifter, elavgift, flypassasjeravgift og dyrere barnehage.
  • Rekordhøy arbeidsløshet og kraftig nedgang i andelen i arbeid, den laveste på over 20 år. Passiv næringspolitikk og kutt i næringssatsing i fylkene svekker mulighetene til å skape nye arbeidsplasser. Arbeidsløsheten øker forskjellene.

Jobbveksten står nesten stille

Kristin Clemet sier høyresiden ikke ønsker større forskjeller, det bare blir sånn. Men det er ingen som tvinger Frp og Høyre til å føre denne politikken. Politikken må til syvende og sist vurderes på bakgrunn av hva den gjør med samfunnet vårt, hva den gjør med folks liv. Det hjelper få fattige barn eller arbeidsløse voksne at Erna Solberg sier hun ikke mente det sånn.

Det hjelper få fattige barn eller arbeidsløse voksne at Erna Solberg sier hun ikke mente det sånn.

Og vi har Clemets egne ord for at de mener det sånn: I Aftenposten 21/6 2014 sier hun: «Jeg er ikke bekymret for litt større ulikheter i Norge.» På spørsmål om evnen til å skape verdier øker ved å fjerne formuesskatten og øke forskjellene, svarer hun: «Ja, næringslivets vekstevne vil bli sterkere. Da vil vi i fremtiden ha mer å fordele over de offentlige budsjettene. Å fjerne formuesskatten kan gi litt større forskjeller på kort sikt, men kan gi mindre forskjeller på lang sikt».

I politisk kvarter tok jeg opp muligheten for at Høyre hadde et slikt resonnement; at Høyre skjønner at skattekuttene til de rikeste øker forskjellene, men at de mener dette skaper arbeidsplasser og mindre forskjeller på sikt. Men tallene viser det motsatte, under åtte rødgrønne år fikk vi 360.000 flere jobber. Nå står jobbveksten nesten stille. Stortingets utredningskontor viste at i de siste 40 årene er det skapt nesten dobbelt så mange jobber per år under Arbeiderpartiet som under Høyre.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Høyres teorier testet i mange land

Mange har bedt regjeringen dokumentere påstandene om at skattekutt til de rikeste gir økt vekst. Svaret har vært øredøvende taushet, eller bekreftelse på manglende dokumentasjon, som statsminister Solbergs svar i VG 8. februar i år: «Det er vanskelig å måle på kort sikt hvor mye vi har hatt i vekst på det. Det tar flere år før vi kan se dette i forskning. Jeg har ikke noe tall nå på hvor lang tid det tar før vi ser dokumentasjon på det. Vi har heller ikke satt i gang noe forskning på dette feltet».

Høyres teorier er testet i mange land. I USA er skattekutt det viktigste for Høyres søsterparti, Trumps republikanere. Kongressens utredningskontor studerte sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattekutt til de rikeste i perioden 1945 til 2012. Konklusjonen var klokkeklar: «Reduksjon i skatt for de med høyest inntekt ser ikke ut å ha noen sammenheng med investering og produktivitetsvekst. Det ser ikke ut til å ha noen effekt på størrelsen av den økonomiske kaken».

I to enkle setninger ble grunnlaget for høyrepartiers påstander revet bort av fakta.

I to enkle setninger ble grunnlaget for høyrepartiers påstander revet bort av fakta. Høyrepolitikken gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. Det er ikke en uheldig bivirkning. Det er meningen at det skal bli slik.

Et aktuelt og dyptpløyende intervjuprogram. Hver uke inviterer programleder Ole Torp en aktuell gjest til å sitte i stolen.

Her kan du se Ole Torp sitt intervju med Kristin Clemet 25.04.2017.