Hopp til innhold
Analyse

Upopulære regjeringspartier

Året begynner bratt og nedover for de to regjeringspartiene. 252.000 velgere rømmer fra Støre og Vedum før 100 dager er gått.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), kommer ut på Slottsplassen i spissen for den nye regjeringen etter statsråd på slottet. 14. okt 2021

Aldri før har en regjering mistet så mange velgere så raskt, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Heiko Junge / NTB

Aftenposten og NRK publiserer i dag årets første meningsmåling. Den viser at begge regjeringspartiene går signifikant tilbake fra desembermålingen og ligger godt under valgresultatet fra september i fjor.

Sp er under 10 prosent for første gang siden valgkampen 2017 og ville mistet nær hver tredje stortingsrepresentant. Ap mister 8 stortingsplasser og er på sitt laveste nivå siden mars i fjor.

Til sammen har de to regjeringspartiene gått tilbake 8,9 prosentpoeng siden valget. Solberg-regjeringen (den gang Høyre og Frp) gikk tilbake kun 0,9 prosentpoeng fra 2013-valget til januar 2014.

Partibarometer januar

Periode 27/1–3/1. 943 intervjuer. Feilmarginer fra 1,2–3,3 pp.
R
6,2 %
+1,2
SV
9,2 %
−1,1
AP
21,1 %
−3,9
SP
9,8 %
−2,6
MDG
3,3 %
−0,4
KRF
3,2 %
+0,6
V
4,9 %
+1,4
H
24,7 %
+2,6
FRP
13,9 %
+1,9
Andre
3,6 %
+0,3
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten

Som DN omtalte nylig, er dette det største fallet i nyere tid en regjering har opplevd så raskt etter tiltredelsen.

Januarmålingene er ikke bare en interessant målepunkt ved årets begynnelse, men er også første målepunkt etter at statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget. Budsjetthøsten har normalt kostet mindretallsregjeringer en del støy. Selv om Støre unngikk for mye drama, viser det seg at regjeringen har tapt popularitet. Slik førjulstiden ble denne gangen, kan selvsagt pandemi og strømpriser har spilt mer inn.

Norstat målte uansett Ap høyere enn valgresultatet i oktober (26,8 prosent). Da var regjeringen etablert og plattformen presentert. Nå i januar er altså partiet sunket fra 26,3 prosent valgnatta til 21,1 prosent på mindre enn hundre dager.

Sp-velgere minst lojale

Årsaken til fallet er ikke bare at frustrerte velgere setter seg på gjerdet. Av de 252.000 som sier de vil forlate de to partiene, oppgir 62.000 at de ikke har funnet seg et nytt parti. Hele 190.000 har derimot en klar oppfatning av hva de ville stemt.

Både Ap og Sp lider under en betydelig og brå nedgang i lojale velgere. En lojal velger vil si en som stemte på partiet i fjor høst og nå oppgir å ville stemme det samme. Ap har kun 68 prosent lojale velgere nå, mot 91 prosent i oktober. Sp har kun 54 prosent, mot 95 prosent i oktober.

Sp har lavest lojalitet av alle partier på Stortinget.

Sp-velgerne er åpenbart skuffet over hva de har fått igjen for stemmen sin så langt.

For sammenligningens skyld: Ser vi på tallene fra januar 2014 hadde Høyre 91 prosent lojale 2013-velgere og Frp 69 prosent lojale velgere.

Krevende sits for Ap

Arbeiderpartiet mister særlig til Høyre (34.000 velgere), SV (33.000 velgere), Rødt (23.500 velgere) og Frp (17.000) velgere. Til sammen 107.500 velgere bare til disse partiene. At dette både er partier på høyresiden og venstresiden, ett moderat parti, men tre mer radikale, gjør det mildt sagt komplekst for Ap å skulle vinne dem tilbake. Det er neppe samme budskap som skal til.

Senterpartiet taper velgere til Frp (40.000), Høyre (16.000) og Rødt (15.000). At rollene er byttet om for Frp og Sp etter regjeringsskiftet er ikke så overraskende.

Høyre og Frp til sammen henter altså 107.000 velgere fra de to regjeringspartiene til sammen.

Før 2021-valget så vi over lengre tid at den mest interessante velgervandringen skjedde innad på blokkene, ikke mellom dem. Nå kan dette være noe i endring igjen. Likevel er Aps situasjon med SV og Rødt fortsatt interessant.

Støre og Vedum ville med denne målingen som valgresultat trengt støtte fra SV OG Rødt for å få flertall i Stortinget. Til sammen ville de fire partiene hatt 86 mandater.

Tross betydelige utfordringer for de to regjeringspartiene, klarer ikke de fire partiene på borgerlig side å få flertall (81 mandat, mangler 4), ei heller om MDG (2 mandater) skulle støttet dem.

Andre partier:

  • Høyre er største parti, og Frp er større enn Sp.
  • Frp henter ingen velgere fra Høyre, skal Frp opp mot gamle høyder, er partiet trolig avhengig av å hente velgere fra Høyre.
  • SV justeres ned fra desember, men ligger over valgresultatet for fjerde måling på rad. Partiet henter velgere fra Ap (33.000) og MDG (16.000) uten å miste i nærheten av like mye til Rødt (8.000).
  • Rødt fortsetter fremgangen og gjør sin neste beste måling noensinne hos oss med 6,2 prosent oppslutning. Betydelig opp fra 4,7 prosent valgnatta.
  • Venstre er over sperregrensen igjen. Har kun vært under på desembermålingen etter valget. Nær sagt som vanlig sliter partiet med lav lojalitet, kun 66 prosent. Selv på oktobermålingen er Venstres lojalitet merkbart lavere enn alle andre partiers.
  • MDG får kun 3,3 prosent oppslutning, den svakeste målingen etter valget. MDG har vært under sperregrensen på tre av fire Norstatmålinger for NRK/Aftenposten. Partiet mister særlig til SV og Rødt.
  • KrF får 3,2 prosent og har ikke klart å løfte seg over sperregrensen på noen av våre målinger etter valget.