«150 mennesker samlet på fest i Middelalderparken, Bygdøy og Vestre Aker». «Ungdommen sprer smitte og er uansvarlige». «Ungdommen er egoistiske, og må gjenoppta dugnadsånden».
Dette er ordlyden fra folket, mediene, og ikke minst fra myndighetene, som ser ned med skuffelse over utskeielsene ungdommen bedriver i sommerens siste varme dager.
Men hva er det som egentlig har skjedd? I et intervju med VG sier Erna Solberg at oppblussingen som nå kommer i et voldsomt tempo skyldes manglende oppmerksomhet til håndvask og enmeters-regelen.
På Facebook skriver helseminister Bent Høie at ungdommer tar veldig stor risiko ved å delta på fester, og at unge nå har et spesielt ansvar.
Skylden legges over på vanlige folk, ungdommer, «festere».
Det er ingen tvil om at alkohol og sene kvelder utgjør en risiko, men den økte smitten i samfunnet skyldes noe annet.
Festligheter og sosialt samvær tok seg gradvis opp igjen i mai, og kulminerte med en herlig – og så å si smittefri – feiring på nasjonaldagen.
Torggata i Oslo myldret av festglade folk og uteliv i juni-heten.
Tusenvis av nordmenn marsjerte tett i sympati med George Floyd og #BlackLivesMatter-bevegelsen over hele landet. Disse hendelsene har ikke hatt effekt på smittetallene, som holdt seg stabilt lave i perioden.
Først nå, etter åpningen av grensene, ser vi hvordan smittetallene stiger i økende takt.
Jeg, som er 24, og en representant for ungdommen – de som fester, er uansvarlige og som nå må ta seg sammen for vårt felles beste – kan si meg helt enig at vi nå igjen må brette opp ermene.
Men, for at jeg igjen skal ofre sosialt liv, distansere meg og være del av den dugnaden vi må gjenreise, trenger jeg en beklagelse. I det minste, en innrømmelse.
Det er ikke på grunn av ungdommens fester at smitten igjen farer rundt oss. Det er fordi våre myndigheter har tillatt – nærmest invitert til – smitteimport.
Regjeringen har ikke prioritert norsk folkehelse, kulturliv, breddeidrett eller en kontrollert gjenåpning av samfunnet.
De har prioritert sydentur og harryhandel.
De har delt land inn i grønne og røde soner.
Nå, tre uker etter grenseåpningen stiger smittetallene, for første gang siden pandemien meldte sin ankomst.
Men smitten øker ikke fordi ungdommene fester. Det har skjedd fordi regjeringen har gjenåpnet grensene og invitert smitten tilbake til samfunnet – som i månedsvis har bidratt i fellesskap for å bekjempe den.
De samme myndighetene inviterer nå til nok en dugnad. Ferien er over, nå må vi tilbake på jobb, sier Bent Høie.
Og det er viktig at vi igjen tar smittevernreglene på alvor. Vi må holde én meters avstand, vaske hendene, sprite oss, klemme mindre, hoste i albuen og ta hensyn til smittevern ved alle sosiale anledninger.
Vi må tilbake på jobb.
Men, for at jeg igjen skal ta del i en felles dugnad, trenger jeg en erkjennelse. Smitten som nå spres på ungdommens fester, og videre i det norske samfunnet, kommer fra utlandet.
Den er her fordi regjeringen åpnet grensene, på tross av varslene om hva dette vil medføre.
Min dugnadsånd kan ikke bli tent på nytt før de skyldige står til ansvar og innrømmer hvorfor den forrige har mistet sin kraft.
Erkjenn feilen. Ta ansvar. Vær ærlig! Og for all del: slutt å skylde på ungdommen.
Først da kan vi i fellesskap ta fatt på dugnadsrunde nummer to, med en lovnad om at det denne gangen, når vi i igjen får kontroll over pandemien, vil prioriteres en kontrollert åpning av breddeidrett og kulturliv, fremfor frislipp av harryhandel til Sverige og charterturer til Syden.
Les også:
Etter publisering er siste del av følgende setning tatt ut av ytringen: «De har delt land inn i grønne og røde soner, begge kategorier bestående av land med et langt høyere smittetrykk enn det som var i vårt eget samfunn under nedstengningen i mars.» Siste del av setningen er ikke korrekt.
